Blikk på rot-årsakene til dødelighet

Det snakkes for tida, med rette, om den høye dødeligheten hos oppdrettslaksen. (KRONIKK)

Forvaltningsorgan, politikere, forskere, bransjeorganisasjoner, leverandører, dyrevernorganisasjoner, ulike NGO’er og oppdrettere. Alle er de opptatt av nettopp det; dødeligheten.

Det lages grafer med mange farger. Det utvikles velferdsindikatorer, måleinstrumenter og forskes på årsakssammenhenger. Det diskuteres om det heter svinn eller dødelighet. Vi snakker om smerte og lidelse og noen mener at indikatorer for vekst må inn i trafikklysordningen. Enkelte metoder for behandling mot lakselus fremheves som spesielt negative, og noen mener at næringa er uetisk og produksjonsplanlegger med utgang. Altså svinn eller dødelighet. Diskusjonene og debattene er polarisert og bidragsyterne i fløyene har egne agendaer.

Jeg velger å tro at de fleste som engasjerer seg i temaet vil denne næringa vel, og ønsker å bidra til at lakseoppdrett videreføres som ei langsiktig og bærekraftig næring. Noe annet vil forundre. For å få det til er vi avhengig av et utvidet felleskap med engasjerte og løsningsorienterte bidragsytere. Vi må prøve å unngå å bli drevet inn i polariserte debatter og heller bruke våre ressurser på rot-årsakene for å finne de helhetlige og gode løsningene.

Ulike metoder, men fortsatt for høy dødelighet

Så hva er rot-årsakene til den høye dødeligheten? Den mest opplagte årsaken er dødeligheten knyttet til behandling mot ektoparasitten lakselus, men det er ikke behandlingen i seg selv som er rot-årsaken.

Det er en kjensgjerning at vår matproduserende næring til havs ikke lenger har potensielle legemidler mot parasitter, slik landbruksnæringen har. Vi har derfor vært nødt til å utvikle medisinfrie metoder for å kontrollere lakselus. Etterspørselen etter slike tiltak er så stor at det har utviklet seg ei litt uvanlig næring for å håndtere parasitten.

Denne delen av næringa består ikke av helsefolk og legemiddelprodusenter, men av ingeniører og mekanisk industri. Det er etter hvert blitt en stor industri, med milliardomsetning. Med slike økonomiske drivere ble også industri-starten trøblete, med produksjon av dårlige teknologiske innretninger som skadet fisken.

Oppdretter var misfornøyd, og Mattilsynet fulgte opp med større fokus på disse tiltakene. Heldigvis har dette bedret seg. Vi har i dag flere metoder som både virker effektivt mot lakselus og er mer skånsomme mot fisken. Men fortsatt er dødeligheten knyttet til disse metodene for høy.

Vi må alle stille krav

Det må ikke være tvil om at for oppdretteren er det et stort ønske å få redusert dødeligheten. Ikke bare i perspektivet dyreetikk og velferd, men det er rett og slett dårlig økonomi når fremfôret laks dør og ikke kan brukes til mat. Så hvordan skal vi gripe dette an? Jeg tror at vi må inn i detaljene i all håndtering av fisk, bruke «beslutningstreet», gjennomføre risikoanalyser og etablere prosedyrer og rutiner som sikrer at vi har kontroll på alle de kritiske kontrollpunktene.

Det er i detaljene djevelen sitter og det er også der vi finner rot-årsaken. Folkene våre må kunne håndverket og være dedikert til jobben. Ha kontroll på trengning og oksygen. Det er ikke bare metoden som kan være tøff for fisken. Mange ganger er det nettopp ikke metoden, men det som skjer i forkant av prosessen. SinkabergHansen har vært så heldige og inngått avtale med et tradisjonelt fiskerifirma til å kjøre våre avlusningslektere.

Vår høysesong er deres lavsesong. Det å observere hvordan de håndterer fisken under trenging og gjennom behandlingsenheten i samspill med oss er imponerende. Hvis vi vil ha redusert dødelighet må vi stille krav. Stille krav til leverandørene av pumpesystemer, av spyleenheter og andre teknologiske innretninger, og kreve at de setter fiskevelferd minst like høyt som effekt av metoden. Stille krav til våre helsefolk at vi behandler fisk som tåler håndtering og at våre leverandører av rogn og smolt produserer sterke fiskegrupper som lar seg håndtere.

Bidragsyterne i hele kjeden må samarbeide bedre og komme seg enda oftere ut til kysten og på merdkanten. Det er gjennom å se og oppleve sammen med de som arbeider med fisken hver dag at du finner løsningene. Rot-årsakene må hver og en av oss lete etter – der vi er. Og hver for oss i fellesskap ta det ansvaret vi har for fisken og dens velferd.

Av Bjørn Gillund, kvalitetssjef SinkabergHansen

Det er i detaljene djevelen sitter!