I Norge ble fiskeoppdrett for alvor utbredt på 1970-tallet, da man begynte med oppdrett av laks og ørret i merder i havet.
Grunnleggerne Finn (til venstre) og Bjørn høsten 2017.
Sinkaberg er resultat av Sinkaberg Fisk (etablert 1977) og Bindalssmolt (etablert 1985) av henholdsvis gründerne Finn W. Sinkaberg og Bjørn Berg-Hansen. I mars 2023 solgte familien Berg-Hansen andelen på om lag 44 prosent i selskapet til Bewi Invest - som da kom inn som ny storeier. I juni 2024 skiftet konsernet navn fra SinkabergHansen til SInkaberg.
1977
Finn Sinkaberg satte smolt i kummer i sjøen for først gang i 1978, etter å ha fått konsesjon året før. Nøtene lå ved Marøya og forholdene var fine. Oppstarten gikk bra, og to år senere kunne Finn slakte 3.000 fisk, mens 7.000 fisk fortsatt var i sjøen hos Sinkaberg Fiskeoppdrett.
Grunnlegger Finn Sinkaberg på kaia i Rørvik 1978. En lokalprodusert Hansvik-båt med påhengsmotor tjente som første servicefartøy i selskapet.
Snittvekten etter om lag to år med håndfôring i sjøen lå på om lag fire kilo. Imidlertid hadde Finn fortsatt altså en del større fisk i sjøen. Tilgangen på råstoff på fôr var grei, noe knappere var det på smolt ...
De aller første merdene med laks lå like ved dagens bygg og anlegg på Marøya. Ved slakting ble fisken hentet i kar. Slaktingen foregikk på den gamle Fossabrygga som lå ved Esso-anlegget i Rørvik.
Henting av slakteklar laks i 1983. Datidens merder (til venstre), føringsbåt og utstyr som var tilpasset omfanget av drifta.
1982 - 1989
Tomta til nytt slakteri på Marøya var ferdig tilrettelagt våren 1982. Byggingen av det første fôrkjøkkenet, slakteriet og fryseriet ble utløst av bruforbindelsen over Nærøysundet som åpnet året før. Fra Rørvik fikk grunnlegger Finn raskt et øye for hva som foregikk på øya vis-a-vis kystbyen.
Nyanlegget på Marøya til kostnad cirka 1 mill. kr - foto fra 1984.
Den første driftsbygningen på 250 kvadratmeter ble ferdig våren 1983. Og kverna på fôrkjøkkenet ordnet ikke bare næring til egen laks, men også to andre lokale oppdrettere. Fôret bestod av avskjær fra sei, samt lodde og stavsild. Bindemiddel var et eget mel, tilsatt vitaminer og ulike næringsstoff.
Byggetrinn 1 ved Bindalssmolt. rundt 1987, med klekkeri under tak og et stort antall mindre kar utendørs for yngel og settefisk.
I 1985 kom etableringen Bindalssmolt i virke. Med konsesjon for produksjon av settefisk, startet familien Berg-Hansen sammen med gode medarbeidere og samarbeidspartnere å bygge sin virksomhet.
Avgjørende for drifta var en velegnet tomt, samt stabil tilførsel av godt vann fra Saglivatnet i Nærøy kommune. Grensa mot nabokommune Bindal følger elva ned til settefiskanlegget, som dermed også ligger i Nordland fylke.
Fra pionertida; en fin sommerdag med setting av vaksine på fisk. Grunnlegger Bjørn Berg-Hansen i midten bak.
Første tillatelse som Bindalssmolt fikk var på 500.000 smolt årlig. Byggetrinn 1 besto av klekkeri under tak, samt et betydelig antall utendørs kar med diameter rundt tre meter.
I startfasen var læringskurven bratt. Nye metoder, blant annet ulike former for vaksinering, ble prøvd ut. Gunstige driftsforhold, sammen med kunnskap og erfaring bidro til et stadig bedre resultat.
Levering av smolt til et anlegg i Leka; transportbilen er om bord i ferja fra Gutvik - som gikk ut til det aktuelle anlegget.
Byggetrinn 2 ved anlegget ble den såkalte C-hallen i 1988. Bygget med tanker for smolt ble plassert ved siden av veien i bakken ned mot sjøen.
Det første anlegget ved sjøen. Beholderne var ikke overbygget, og uttransport foregikk både over kai med båt og per bil landevegen.
For mer effektiv uttransport fra settefiskanlegget ble det i 1990 bygget egne smoltkar mellom hovedveien og sjøen. Over disse beholderne ble det også reist et bygg - samt at kai ble etablert.
For å lette flytting av fisk mellom de ulike hallene, ble det også anlagt et rørsystem. Da var det nødvendig med dugnadsinnsats noe utenom det vanlige. Medlemmer i Kjella IL bar rørlengder som hver målte godt over 100 meter ...
Spesiell oppgave: Kjella IL sørget for å bære fram rørlengdene som forbinder de ulike hallene på Svaberget.
1990 – 1999
Det går an å være fiskeoppdretter, men millionær blir man ikke, sa Finn Sinkaberg til lokalavisa Ytringen sommeren 1990. Årsak til denne uttalelsen, var at store deler av næringa noen år tidligere lå nede med brukket rygg. Men et stykke ut på 90-tallet snudde bildet, og året 1993 ble et av flere gode år for oppdretterne i Namdalen; med greie driftsoverskudd.
Slakteriet, her med pakking av hel laks, har historie tilbake til 1998.
Sinkaberg startet med videreforedling i 1996, som et bidrag til kvalitet og økt verdiskaping.
Mediaomtale av det nye slakteriet høsten 1999.
I 1998 ble det bygd nytt slakteri, som fortsatt - i en naturligvis løpende oppgradert utgave - er i bruk.
1997 - Viktig beslutning om fusjon mellom Bindalssmolt og Sinkaberg
En fusjon i 1997 mellom de to veldrevne selskapene Bindalssmolt/Bindalslaks og Sinkaberg Fiskeoppdrett la grunnlag for konsernet SinkabergHansen. Bjørn Berg-Hansen var styreformann og hovedaksjonær i Bindalssmolt, og med fusjonen ble tidligere samarbeid med Sinkaberg befestet. Det omhandlet så vel smoltsalg som slakting av egen matfisk på Marøya.
I januar 1997 ble fusjonen mellom Bindalssmolt og Sinkaberg Fiskeoppdrett offentlig kjent. (Faksimile fra avisa Ytringen).
At bindalingene, med flere større "beilere" på gang, valgte å fusjonere med Sinkaberg ble begrunnet i et gjensidig ønske om å skape en mer solid enhet med tydelig regional forankring. Å sikre arbeidsplasser, også inn i framtida, var vesentlig for begge de to sjefene - Bjørn og Finn. Og ikke minst var ledelsen opptatt av mulige gevinster av stordrift.
2000 – 2009
Byggetrinn 3 ferdigstilt 2001 erstattet de totalt 171 små utendørs karene med 11 store tanker, hver med et volum på 250 kubikkmeter. Samt et tett hus, som ikke er oppvarmet.
Byggetrinn 3 ved Svaberget, ferdigstilt 2001, gjorde at første generasjon med mange små kar utendørs (hele 171 stykk) ble erstattet med en overbygget hall med 11 store kar.
Byggetrinn 4, E-hallen som bokstavelig talt ligger på stupkanten over pollen ved tidligere Svaberget Camping ble tatt i bruk i 2005. Dette bygget er klekkeri for høstfisken fra Bindalssmolt, og inneholder i alt 11 kar med diameter seks meter.
E-hallen (til venstre) utgjorde i 2005 det fjerde byggetrinnet ved Bindalssmolt.
Siste byggetrinn på den opprinnelige tomta til Bindalssmolt ble tatt i 2008. Dette omfatter bygget som inneholder hovedsakelig kontorer og sosiale rom i andre etasje, og med klekkeri og produksjonskar for vårfisk i første etasje.
Oppslag lokalavisa Ytringen året 2002. Daglig leder FInn Sinkaberg foran de nye lokalene.
Bygging av nytt produksjonsanlegg i 2002. I denne omgang ble filetavdelingen på Marøya fornyet. Den gamle fabrikken ble revet og erstattet med et bygg med grunnflate 700 kvadratmeter. Over tre etasjer kom produksjonslokaler, lager og kontorareal.
Fabrikken hadde på dette tidspunktet, tidlig 2000-tall, om lag 50 ansatte, mens det totalt i SinkabergHansen arbeidet knappe 80 personer.
Oppgradering av slakteriets tekniske utrustning i 2005-2007. I takt med økte produksjonsvolum og utvikling i næringa ble anlegget på Marøya jevnlig oppgradert.
Den nye filetlinjen klar til oppstart i 2007.
Fortsatt satsning på videreforedling, med henblikk på både produktkvalitet og effektivisering innen transport og logistikk, bidro til at det i 2007 ble investert i ny filet-linje.
2010 – 2024
Kontinuerlig forbedring og oppgradering av teknisk utstyr og produksjonsanlegg.
Siste store utbygging av slakteri på Marøya ble gjennomført i 2011.
Slakteriet modernisert i 2011
Utvidet kapasitet og nye løsninger bidro til at kapasiteten ved fabrikken ble vesentlig økt. Ukevolum på over 500 tonn produsert og i høy grad foredlet var normalt nivå. Høsten 2011 jobbet nær 130 personer ved hovedanlegget på Marøya - mens det totalt i konsernet nå nærmet seg 200 ansatte.
Det gamle slakteriet på Marøya hadde sin siste produksjonsdag 31. mai 2021.
31. mai 2021 ble den siste fisken slaktet i det gamle produksjonsanlegget - som også inneholdt egen linja/avdeling for produksjon av filet.
Det innebar at den nye Laksefabrikken fra 1. juni dette året overtok slakting og foredling på Marøya.
Laksefabrikken på Marøya kunne 1. juni 2022 markere at det første driftsåret var vel gjennomført.
Videre kom også deler av det nye settefiskanlegget Svaberget Smolt i drift våren 2022 med første innlegg befruktet øyerogn. På tampen av juni måned var det duket for en ny milepæl ved Svaberget - ved første levering fra RAS-anlegget. Utviklingen ved både Bindalssmolt og Svaberget Smolt er også viktige for vår samarbeidspartner Emilsen Fisk - som har 34 prosent eierandel i begge disse to settefiskanleggene.
Levering fra RAS-anlegget: I juni 2022 var det også klart for første levering av smolt fra nye Svaberget Smolt.
I mars 2023 solgte familien Berg-Hansen, med sine 44 prosent av virksomheten seg ut. Ny eier av aksjene ble Bewi Invest AS.
Per i dag - juni 2024 - har konsernet totalt om lag 340 egne ansatte, samt at våre direkte involverte underleverandører har et betydelig antall medarbeidere i sitt virke.
Sinkaberg (nytt navn fra 13. juni 2024) har opparbeidet en solid økonomi og investerer fortløpende store deler av overskuddet i egen virksomhet. Vår målsetting er at våre anlegg hele tiden skal være i front med det nyeste og beste innen produksjonsmetoder og teknologi.
Vår lokalitet på Mulingen i Bindalsfjorden med bare lukkede merder er et eksempel på at Sinkaberg satser mye på ny teknologi for å utvikle drifta.
Personvernerklæring
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
