GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK
– Høringssvar fra SinkabergHansen
Fra avsnittet om havbruk i Hurdalsplattformen:
«Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.»
OPPSUMMERING:
SinkabergHansen mener at
a) verken Havbruksskatteutvalget (NOU 2019:18) eller Finansdepartementets høringsforslag i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til, eller vurdert effektene av totalbeskatningen havbruksnæringen utsettes for gjennom forslaget som høres
b) Havbruksskatteutvalgets utredning ikke oppfyller vilkårene i utredningsinstruksen
c) Skatteutvalgets vurderinger for innføring av grunnrente har stor avstand i innhold og konsekvenser sammenliknet med høringsforslaget
d) høringsforslaget ikke inneholder informasjon som dokumenterer at vilkårene i utredningsinstruksen er oppfylt
e) en eventuell gjennomføring av forslaget fra 1. januar 2023 er i strid med intensjonene i grunnlovens § 97 om lover og forskrifters tilbakevirkende kraft
f) selskapet har dokumentert omfattende negative konsekvenser for videre drift av selskapet dersom forslaget gjennomføres
g) havbruksnæringen ikke utnytter en knapp naturressurs, og at
h) regjeringen har satt til side norske forpliktelser for å bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål, spesielt bærekraftsmål nummer
−2 – utrydde sult
−3 – god helse og livskvalitet
−7 – ren energi til alle
−8 – anstendig arbeid og økonomisk vekst
−9 – industri, innovasjon og infrastruktur
−11 – bærekraftige byer og lokalsamfunn
−12 – ansvarlig forbruk og produksjon
−13 – stoppe klimaendringene
−14 – livet i havet, og
−15 – livet på land.
Derfor mener SinkabergHansen at høringsforslaget om grunnrenteskatt på havbruk må trekkes tilbake, og endringer i skatteregimet som berører havbruksnæringen må utredes på en forsvarlig måte og gjennomføres slik at punktene a) til h) ovenfor er tilstrekkelig hensyntatt.
Slik SinkabergHansen forstår høringsforslaget vil Finansdepartementets forslag til totalbeskatning i vesentlig grad bidra til å hindre videre bærekraftig vekst for selskapet og for norsk havbruksnæring. I et bærekraftsperspektiv vil en slik tvungen nedskalering av investeringer ikke være riktig prioritering.
Tvungen nedskalering vil ikke være riktig prioritering
For eksempel vil investeringer i biomasse binde kapital hele den tiden fisken står i sjøen. Rentekostnaden ved denne investeringen vil ikke kunne trekkes fra før etter at fisken er slaktet ett til to år senere. Denne ekstrakostnaden vil påvirke investeringen, og følgelig vil ikke grunnrenteskatten slik den er foreslått være investeringsnøytral.
Gjennomføres høringsforslaget vil SinkabergHansen få et underskudd i vedlikeholdsbudsjettet på minimum 30 mill. NOK per år. Det innebærer blant annet gradvis reduksjon i egenkapital, dårligere lånevilkår og svekket investeringsevne. Den totale skattleggingen av havbruksnæringen som foreslått i høringen vil gi en selvforsterkende negativ utvikling av soliditeten til selskapet SinkabergHansen.
SinkabergHansen mener at Havbruksskatteutvalget ikke omtaler den betydningen biologisk risiko, som et særtrekk ved havbruksnæringens produksjon, har, og som gjør det irrelevant å sammenlikne havbruk med utnyttelse av begrensede naturressurser som olje, vannkraft og vindkraft. Utvalget unnlater også å omtale biologisk risiko som en vesentlig faktor for historisk verdifastsettelse av produksjonstillatelser. Høringsforslaget følger ikke opp manglene ved Havbruksskatteutvalgets utredning.
SinkabergHansen mener at betydningen av valutakursenes svingninger må utredes vesentlig bedre, for derved å få et bedre grunnlag for å fastslå betydningen valutakursene har for lønnsomheten til havbruksnæringen. Først da vil det være riktig å konkludere med denne parameterens betydning for valg av skatteregime.
Tiden etter at forslaget om grunnrenteskatt ble fremlagt avdekker åpenbar manglende kvalitet i prosessen forut for fremleggelsen, uforsvarligheten i selve forslaget og manglende forståelse av mulige midlertidige og langvarige negative konsekvenser. Den viser også regjeringens makt i å definere innholdet i begrepet «grunnrente», og ulike politikere og andre aktørers ønsker og motiv for å tilpasse «grunnrente» til egne ideologier. Regjeringen antok at den kunne forsikre seg mot de negative konsekvensene ved valg av tidspunkt og begrunnelse for fremleggelsen av forslaget. Bredden i, og omfanget av de negative konsekvensene til det fremlagte forslaget, og regjeringsrepresentantenes uttalelser i etterkant viser at regjeringen ikke evnet å forutse konsekvensene.
Det har i løpet av høringsperioden kommet flere utspill fra regjeringen som i til dels stor grad endrer forslaget som er på høring. Et poeng som skaper vesentlig usikkerhet, er Skatteutvalgets uttalelse når det gjelder Finansdepartementets forslag om bunnfradrag og om produksjonsavgift. Til det skriver Skatteutvalget at «Det foreslåtte bunnfradraget vil svekke grunnrenteskattens effektivitetsegenskaper og bør etter utvalgets mening ikke innføres.». Når det gjelder produksjonsavgiften skriver Skatteutvalget at «En grunnrenteskatt bør komme til erstatning for dagens vridende produksjonsavgift.».
Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran har alle i sine møter med SinkabergHansen fremholdt at forslaget om grunnrente i havbruk som nå er på høring med høringsfrist 4. januar 2023 er reell. De har alle tre også presisert direkte overfor SinkabergHansen at grunnrente blir innført fra 1. januar 2023. I møte med finansminister Slagsvold Vedum den 9. desember 2022 unnlot finansministeren å avkrefte at grunnrentesatsen er bestemt til 40 prosent. I lys av informasjonen SinkabergHansen har mottatt fra statsministeren og to statsråder i tre ulike møter er det på sin plass å betvile at denne høringsprosessen er reell.
I lys av informasjon fra regjeringen betviles at høringsprosessen er reell
Det forventes likevel at regjeringen bidrar til at høringen av forslaget om grunnrente i havbruk følger det norske demokratiets regler, og legger til rette for en forsvarlig prosess for gjennomgang av beskatning av havbruksnæringen som en del av det generelle skattesystemet, etter at både Skatteutvalget og Havbruksutvalget har lagt frem sine utredninger. SinkabergHansen mener at havbruksnæringen ikke oppfyller vilkårene for grunnrente, og at regjeringen i vesentlig grad har bidratt til å endre definisjonen av grunnrente fra en leie på utnyttelse av en begrenset naturressurs til å omfatte en hyperskattlegging av næringsaktivitet som (tilsynelatende) har superprofitt.
Videre er det viktig å presisere at vårt høringssvar ikke handler om evnen eller viljen SinkabergHansen har til å betale skatt eller bidra med mer til fellesskapet. Havbruksnæringen er en næring som allerede bidrar med vesentlig mer i skatter og avgifter til fellesskapet enn det enkelte talspersoner for grunnrenteskatt på havbruk gir uttrykk for.
Dette høringssvaret handler om svake og mangelfulle konsekvensutredninger, og følgene det har fått for hele havbruksnæringen. Ikke bare er det behov for forutsigbarhet i skattleggingen av en av de viktigste næringene som skal bringe velferdsstaten inn i fremtiden. Det er også behov for forutsigbarhet i prosessene for å hindre både kortsiktige negative effekter slik det er dokumentert høsten 2022 med blant annet halvering av selskapenes verdier, permitteringer av ansatte som følge av usikkerhet i grunnlaget for kontraktsinngåelser, og utsettelser og kanselleringer av store investeringer som setter mange arbeidsplasser i fare.
De økonomiske effektene av dette overskrider langt det årlige provenyet regjeringen antar å få inn gjennom en grunnrenteskatt på havbruk. Det vil med stor sannsynlighet, og uavhengig av resultatet av Stortingets behandling denne våren, ta flere år før de negative effektene av pressekonferansen den 28. september har blitt korrigert for.
Høringsforslaget med korrigeringer kommunisert i media i løpet av høringsperioden varsler behov for etablering av et omfattende byråkrati for å kontrollere oppdrettsselskapenes skattetilpasninger og korrektheten i skattebidraget. Alt dette i en tid hvor byråkratiet allerede forårsaker millioner av tapte skattekroner til fellesskapet gjennom utfordringer knyttet til kvalitet, kompetanse, kapasitet og effektivitet i saksbehandlingen. I en tid hvor det forventes at havbruksnæringen skal bidra til fellesskapet, er dette byråkratiets bidrag.
SinkabergHansen støtter høringssvaret til Sjømat Norge, men vil i det følgende utdype enkelte forhold vi mener er av stor betydning. Dette gjelder selve forslaget, prosessen og de mest vidtrekkende konsekvensene for SinkabergHansen. Det er ikke vurdert hensiktsmessig å kommentere på de forhold som vil påvirke fordelingen mellom kommuner (med oppdrett), fylkeskommuner og stat.
Lenke til høringssvaret fra SinkabergHansen
Lenke til regjeringens samleside høring – Grunnrenteskatt på havbruk
