“Lærer” Finn om EVENTYRET

Finn om sitt eventyr – og framtida!

Finn Sinkaberg som gjestelærer ved Ytre Namdal videregående skole, foto.
DERE ER FRAMTIDA! – Frykt ikke teknologi, utvikling og konkurranse. Det er det som vil skape muligheter og mange helt nye jobber i regionen – og dere er framtida! Finn var denne uka klar i sin tale til ungdommen ved Ytre Namdal videregående skole.

På sin eventyrlige ferd som fiskeoppdretter gjennom fire tiår, har iallfall en ting vært ugjort for Finn W. Sinkaberg (67): Å stå som gjestelærer i skolen.

Nå har det imidlertid skjedd! Denne uka fikk de 18 elevene i 2STAB (andre klasse studieforberedende allmennfag) ved Ytre Namdal videregående læring utenom det vante:
Et direkte møte med en mann som har vært på hele ferden: Fra primitiv binæring på 70-tallet, til dagens desentraliserte og høyteknologiske storindustri. Selve navet og drivkrafta for kyst-Norge; Namdalen og Midt-Norge inkludert.

Finn Sinkaberg, oppdrett ved Marøya i Nærøysundet rundt 1978, foto.
STARTEN: Tilbake i 1977 tok Sinkaberg Fiskeoppdrett seg slik ut: Noen enkle tremerder med til sammen 3.000 smolt. 16-fotingen fra Hansvik Boat var lokalitetsbåten som Finn (i midten) og medhjelperne hadde til rådighet.

– Vi kunne ingenting. Utstyret var primitivt. Tilgang på smolt var knapp. Fôret til fisken var lite utviklet. På toppen var det nær umulig å få lån av banken. Min løsning var å pantsette hus, hjem og bil for å skaffe finansiering til dette nye, og høyst usikre, fiskeoppdrett.

Dette fortalte Finn elevene om sin egen start tilbake i 1977.

Da var han midt i tjueåra. Nyetablert i Rørvik med kone og barn. Det lite hyggelige bakteppet var at sildefisket som både Finn, far hans og mange andre livnærte seg av opplevde kraftig svikt. I denne situasjonen ble oppdrett av laks – både for pressede småbrukere og altså fiskere – utpekt som ei mulig grei «attåtnæring».

SER FORTSATT FRAMOVER …
I denne ukas møte med elevene lot 67-åringen ikke bare sin unike historie, innarbeidede verdier og klare meninger flyte fritt. Mot inngangen til 2019 er han fortsatt særdeles opptatt av teknologi, marked, økonomi, utfordringer og muligheter. I lys av over 40 års erfaring vet han at nedturene kan, og vil, komme. Ingenting vokser inn i himmelen.

– Derfor må vi i gode år bruke overskuddene til fortsatt å styrke egenkapitalen, slik at det kan investeres og utvikles videre. Ny teknologi er ikke farlig, verken for arbeidsplasser eller konkurranseevnen. Faktisk er det den som skal redde oss; gjennom at vi beholder den ledende posisjonen i industrien – og at dere unge tar utdanning innen fag og områder som åpner for nye løsninger og ikke minst arbeidsoppgaver, sa Finn.

Som bilde på hvor fort utviklingen går, så mener Finn det i dag knapt finnes utstyr eller materiell mer enn ti år gammelt som fortsatt er i bruk.  Og fra å være alene på merdkanten, har konsernet SinkabergHansen i dag 225 ansatte; fordelt på godt over 50 ulike profesjoner.

Fabrikk og tomteområde SinakbergHansen 2018, foto
NY FABRIKK: I løpet av de kommende åra vil det reises en ny – og høyteknologisk – fabrikk ved dagens anlegg på Marøya.

På Marøya har selskapet en ny framtidsrettet og effektiv fabrikk på beddingen, mens det ved Svaberget i Bindal skal bygges et RAS-anlegg (løsning med resirkulering av vann) for produksjon av større smolt. I dag ser Finn det tette samarbeidet med familien Berg-Hansen, formalisert gjennom fusjonen med Bindalssmolt i 1998 som et vesentlig steg i utviklingen. Målet nå er å korte tida laksen står i sjøen – slik at sjansen for å utvikle for mye lus og pådra eventuell sykdom reduseres vesentlig.

VI MÅ IVARETA FORTRINNET!
– Alt dette skjer på Namdalskysten og Helgeland, som har en utrolig naturgitt fordel gjennom tilførsel av friskt havvann i rett temperatur. I forhold til bosetting og grunnlaget for framtidige generasjoner vil det være direkte tragisk ikke å forvalte dette fortrinnet best mulig. Gjennom felles nedturer og utfordringer har oppdretterne i Namdalen lært å samarbeide – og ikke minst utviklet driftsmønster og -rutiner for effektiv og bærekraftig drift, sa Finn til elevene.

Selv om havbruksnæringa i dag framstår som et sant eventyr, var det altså helt fra første dag knallharde tak for å overleve. Om grunnideen om å fôre opp fisk i sjøen var aldri så genial, var vegen fra tidlig 70-tall belagt med utfordringer.

Laks i oppdrettsmerder i Nord-Trøndelag på 70-tallet, foto.
FLERE ÅRS JOBB: De første 3.000 laks ga arbeid til Finn Sinkaberg og hans folk i flere år. Ved dagens fabrikk slaktes tilsvarende antall på mindre enn en time …

Men så fort Finn hadde finansiert og sjøsatt sine 3.000 første smolt i små merder av tre ved Marøya (like ved der dagens fabrikk og hovedanlegg ligger) var det for hans del ingen veg tilbake.  Han,og de som jobbet ilag med ham, måtte bare kjempe på.

I forhold til dagens generasjoner vokste laksen svært sakte, og det skulle gå nær to år før den første fisken kunne slaktes. Og det samlede resultatet av flere års arbeid i pionertida blir i dagens virkelighet nesten snodig: 3.000 laks er det som i dag behandles og videreforedles i løpet av en time.

Og mer skal det etter Finn sin oppfatning bli; med ny fabrikk og stadig forbedret teknologi, løsninger og samarbeid!

 

Som et aktuelt apropos til dette med arbeidsplasser og betydning for kysten kan du gjerne se denne snutten med Finn fra høsten 2016; ved nominasjonen til en næringslivspris. (Som tilfalt en annen kandidat 🙂 …)