Den atlantiske laksen, «kongen av laks», en delikatesse kloden rundt! Norge er stor på oppdrett, men hva ligger bak – av kunnskap, innsats og folk – i de om lag 24 månedene det tar fra befruktede egg klekkes til en ny generasjon fullmoden slaktefisk foredles? Følg «lakseskolen» til SinkabergHansen, tekst og video i episoder, og få førstehånds innsikt i sjømatnasjonens store framtidsnæring!
Kasser med mektig potensial …
Det er nesten ikke til å fatte: Knappe to år fram i tid vil rogna i de 30 små kassene nede på gulvet ha utviklet seg til 1,8 millioner laks. Hver på om lag fem kilo. Resultatet er 9 millioner kilo fisk, 450 fullastede trailere, tilsvarende 40 millioner måltider!
– Slik kan vi ikke tenke. Som alltid ved mottak av en ny generasjon er fokus å løse jobben så godt og nøyaktig som mulig. Tanker om hva dette skal bli til, får vi eventuelt ta senere!
Det sier nestleder Gunnar Kvarsvik ved Bindalssmolt og smiler. Med sine vel 33 år ved anlegget er han i dag desidert nestor. Samtidig; ingen åpenbare nybegynnere tar fatt på dagens viktige oppgave: Isoporkassene fra SalmoBreed – flysendt opp fra Rogaland, og i løpet av formiddagen fraktet i en varebil fra Værnes …
Rutinerte hender går løs med å registrere hver enkelt kasse og så bære dem til en av de vel 30 bakkene inne på klekkeriet. Inne i det godt opplyste lokalet ligger sildringen av rennende vann som et diskret teppe. Representanten fra leverandøren og en ansatt i SinkabergHansen er i gang med å sjekke innholdet i en av kassene.
– Vi teller opp og ser på kvaliteten på rognkorna. Vesentlig dokumentasjon, foruten all øvrig informasjon fra leverandøren, forklarer Gunnar. Han understreker at det å få laksen gjennom alle livets utfordringer, helt fram til kundenes middagsbord, krever en sterk, raskt voksende og sykdomsfri fisk.
– Og selve utgangspunktet står vi med mellom hendene her i dag. Hvis ikke rogna er av høyeste kvalitet, hjelper det lite om alle ledd i den videre kjeden er på topp, sier Gunnar.
40 år med avl og forbedring …
Siden 1970-tallet har stammene som i dag benyttes til norsk stamfisk vært gjenstand for kontinuerlig forbedring og tilpasning. Utgangspunktet for systematisk avl er norsk villaks fra gode stammer. I 2014 gikk utviklingen inn i en ny fase; ved at genene (genomet) til den atlantiske laksen ble kartlagt.
Det åpnet for at man bedre kunne velge ut de rette kandidatene fra ulike laksefamilier; for å finne fram til eksemplarer som naturlig er mer resistente for eksempelvis lakselus. I praksis betyr det at genene ikke endres – men at de beste eksemplarene med tanke på bestemte egenskaper lettere velges ut. Slik kan avlsarbeidet gjøre nye generasjoner av laksen stadig bedre egnet for oppdrett.
Strykning og befruktning
Litt om starten før rogna kommer til klekkeriet: Det første som skjer er stryking av kjønnsmoden laks (en hun har om lag 500 egg). Så blandes rogn og melke slik at eggene befruktes og starter celledelingen. Etter om lag 220 døgngrader kommer to mørke prikker til syne i egget; det er øynene til fiskelarven som er dannet.
I naturen, altså med lakseegg på elvebunnen, ville langt de fleste ikke overlevd. I klekkeriet er bildet et annet – i tida etter innlegg klarer det store flertallet seg. Når noen timers arbeid med innlegg i bakkene og registrering, så slukkes alt lys. Nå ligger den befruktede rogna i rennende vann som holder åtte grader.
Og på et gitt tidspunkt – beregnet ut fra døgngrader vil de fleste eggene klekke og en ørliten plommesekkyngel komme ut.
Se Gunnar & arbeidslaget legge inn 2 millioner rognkorn: