Den atlantiske laksen, «kongen av laks», en delikatesse kloden rundt! Norge er stor på oppdrett, men hva ligger bak – av kunnskap, innsats og folk – i de om lag 24 månedene det tar fra befruktede egg klekkes til en ny generasjon fullmoden slaktefisk foredles? Følg «lakseskolen» til SinkabergHansen, tekst og video i episoder, og få førstehånds innsikt i sjømatnasjonens store framtidsnæring!
Tredobling på åtte uker
Etter åtte uker i sjøen har fisken tredoblet vekta. Fra 80 gram i snitt ved ankomst fra Bindalssmolt – til 240 gram på tampen av september. Og; formen er utmerket!
Siste fredag i september tok lokalitetsleder Hallvar Johannessen og hans kollegaer ved Sørværet imot besøk av blant andre veterinær (og superveteran i næringa) Kari Lervik. Hennes ærend var det månedlige – altså rutinemessige – helsebesøket i regi driver SinkabergHansen.
TEAMET: Ken Børre Skjevelnes (til venstre), Hallvar Johannesen og Espen Sørheim var besetningen i Sørværet på dette skiftet. Både driftsteknikere og lokalitetsleder går i turnus; sju dager på jobb og ei uke fri.
Det første var en gjennomgang av status for fisken og lokaliteten. Hva som er ankommet av smolt når, generelt hvordan fisken har håndtert overgangen til sjø – hvordan det ligger an med ulike velferdsindikatorer som appetitt, adferd, lusetall og dødelighet.
Når det gjelder de 315.000 «0-åringene», blant fisken klekket i desember 2018 (se episode 2), som kom med første brønnbåtlast – og som vi vil fortsette å følge også inn i 2020 – er resultatene så langt utmerket. For eksempel; dødeligheten i løpet av åtte uker er på 0,2 prosent. I praksis betyr det at bare en håndfull fisk kommer opp ved den daglige røkterunden i anlegget.
Vi måtte til med ROV for å sjekke om det virkelig stemte …
KLAR ÅRSAK: – Disse fire gikk nok tapt grunnet hoppeskader, sier veterinær Kari Lervik. Med lokalitetsleder Hallvar Johannessen kunne hun slå fast at fisken har utviklet seg godt i løpet av åtte uker i sjøen – med tredobling fra 80 til 240 gram.
«Nesten ikke til å tro» – Over en periode var det så lite fisk som gikk ut, at vi måtte ned med ROV (undervannsrobot) for å sjekke om det virkelig var slik, melder lokalitetsleder Johannessen. Ennå ved inngangen til oktober har Sørværet ikke fått all fisken som skal røktes gjennom vinteren, men i løpet av kort tid vil det være ni ringer – med totalt om lag 1,5 millioner fisk – i anlegget.
Helsebesøket omfatter naturlig nok også en kontrollrunde ut til alle merdene. Foruten å observere fisken og dens adferd, vurderer veterinæren de samlede forholdene i og rundt merdene.
I SVING: Ute i anlegget har de ulike medarbeiderne klart definerte oppgaver; fra venstre båtfører/driftstekniker Ken Børre, driftstekniker Espen, lokalitetsleder Hallvar og veterinær Kari.
Lakselus finnes på lokaliteten, men ennå langt under tiltaksgrensa på 0,5 lus per fisk. Samtidig er det en del skottelus. Selv om også denne parasitten skal rapporteres, er den ikke offentlig regulert på samme måte som lakselus.
Dog; om det blir for mye skottelus, kan laksen bli nokså plaget – slik at behandling vil være på sin plass. Samtidig er det slik at når sjøtemperaturen synker ut over høsten, så vil skottelus for det meste slippe verten sin.
– Dette besøket viste at det meste var på stell, men vi må følge med på hvordan skottelusa utvikler seg, sa Lervik som i dag har 28 års fartstid som veterinær innen havbruk.
FRISKE: Undersøkelsen viste at disse fire var helt normale, inntil at de var uheldige …
Hoppeskader Veterinæren sjekker rutinemessig dødfisk, og sikrer også ulike prøver. Ved dette helsebesøket konstaterte Lervik raskt at det som hadde vederfart de fire tapte fra første merd var hoppeskader:
Rett og slett at fisken hadde truffet noe annet enn vann ved hopping. Dermed ble det slutten for disse … Uansett er lokalitetslederen med vel 10 års erfaring i SinkabergHansen veldig godt fornøyd med hvordan starten til denne generasjonen har artet seg
– Så raskt denne fisken ble interessert i fôret, og hvor lite dødfisk det er, er særs bra. Det lover iallfall veldig godt for fortsettelsen, og vi skal gjøre vårt til at fisken får en bra inngang til vinterperioden, melder lokalitetsleder Hallvar Johannessen.
Denne fisken fra Bindalssmolt ble uvanlig raskt interessert i fôret …
NATUR: Omgivelsene rundt Sørværet er flotte: Dønnamannen og andre formasjoner står formelig i kø videre mot nord. Og mot vest; uendelig med hav …
EPISODE 9:
STATUS OG HELSEBESØK! (Sjekk av fisken etter åtte uker i sjøen)
HÅVEN: Båtfører/driftstekniker Ken Børre Skjevelnes har på den daglige sjekken trukket opp dødfiskhåven.
FAKTA:
Sted/dato: Sørværet, 28. september 2019
Hendelse: Ordinær daglig sjekk og røkting i anlegget, samt gjennomføring av månedlig rutinemessig helsebesøk i regi av veterinær fra SinkabergHansen.
Betydning:
Samtidig som at fôring er den viktigste jobben som driftsteknikerne gjør, er det nødvendig med daglig sjekk, uttak av dødfisk og generelt ettersyn av anlegg/merder.
Kritiske moment: På en dag som denne; veldig få. Samtidig kan værforholdene her helt ytterst mot storhavet på Helgelandskysten snu raskt. Driftsteknikerne bor på flåten hele arbeidsperioden, men i tilfeller med svært dårlig vær kan det være aktuelt å evakuere fra anlegget – mye med tanke på at utstyr/båter skal bli skadet.
Personell: Den faste bemanningen med tre driftsteknikere/lokalitetsleder, samt en av totalt tre egne veterinærer i SinkabergHansen med ansvar for fiskehelse, biologi og dyrevelferd.
DAGENS TRE ORD:
1) «Skottelus»: En variant av naturlig forekommende parasitter på fisk som ikke er offentlig regulert. Fysisk mindre enn lakselus – og med mindre skadepotensial. Laksen kan imidlertid være kraftig irritert av skottelus på skinnet.
2) «Svimer»/«taper».
Fisk som av ulike årsaker ikke tar til seg næring og/eller ikke fungerer normalt. Eventuelt åpenbart svekkede individ i merden vil på et tidspunkt utmerke seg, og blir da tatt ut.
3) «Velferdsindikatorer» Ulike konkrete mål på dyrevelferden i havbruk. Deles inn i gruppebaserte (eks. appetitt/dødelighet), individbaserte (eks. lakselus/skjelltap) og miljøbaserte (eks. vanntemperatur/saltholdighet) indikatorer.
EKSPERTFAKTA:
Hva er «god dyrevelferd»? Dyrevelferd er vesentlig – samtidig som det i vitenskap og samfunn forøvrig ikke er noen bred enighet i hva dette innebærer. Tradisjonelle naturvitere, dyrevernorganisasjoner og private dyreeiere/aktivister kan alle ha sitt syn. Fagfolk og veterinærer har ofte likestilt dyrevelferd med biologisk funksjon; at et sunt dyr med god vekst og ytelse oppfattes å ha god velferd. Andre grupper kan f. eks. kan vektlegge retten til naturlig liv, mens atter andre bringer dyrs følelser og reaksjoner inn i debatten. Denne mangelen på begreps- og innholdsmessig klarhet kan derfor gjøre både myndighetenes håndhevelse, og oppdretternes oppfyllelse, av lover og forskrifter til et tema – og dette gjenspeiles også i den offentlige debatten rundt havbruk.
NESTE HENDELSE: Sjekk av status inn mot vinteren (Oktober/november måned)
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser