Redusert utslipp fra fôrflåter

Vesentlig redusert klimagassutslipp ved drift av oppdrettsanlegg. Det er gevinsten ved hydridløsning fra Fjord Maritime som SinkabergHansen i disse dager setter i drift ved to lokaliteter på Helgeland.

Den aktuelle hybridløsningen i kombinasjon med eksisterende dieselgenerator gir betydelig reduksjon i dieselforbruket. På lokalitet Varholmen ligger flåten Herkules, som har fått et energistyringssystem med kapasitet på 266 kilowattimer (kWh).

– Systemet reduserer gangtiden på generatorene i snitt med 75 til 80 prosent. Årlig forbruk av diesel minskes med over 75.000 liter – som i sin tur innebærer betydelig reduksjon i CO2-utslippet, sier FoU-leder Ragnar Sæternes

SinkabergHansen er svært fornøyd med leveransen av Fjord Hybrid, som tidligere erstatter en av de første storskala hybridløsningene som ble installert i Norge. Det er en av årsakene til at valget også i denne omgang ble Fjord Maritime.

Flåteinstallasjonen ved Varholmen er den andre som selskapet har fått fra partner Fjord Maritime.

Foruten vesentlig redusert klimagassutslipp, betyr hybridløsningen også mindre støy for ansatte på flåten og eventuelt andre i nærmiljøet.

Integrert i systemet er også en digital plattform, Fjord Control, som åpner for dokumentert effekt og klimaregnskap ved lokaliteten; sporbart og automatisk.

Dokumentert effekt og sporbart klimaregnskap

– Videre kan det innenfor dagens infrastruktur tilrettelegge for ladestasjon til elektriske båter. I tillegg er det modulbaserte systemet klargjort for tilkobling av annen fornybar energiproduksjon – som f.eks. vind, sol og bølgekraft, sier Sæternes.

Fjord Maritime verdsetter dette samarbeidet om å effektivisere drifta ved matfisklokaliteter.

– Vi er stolte av samarbeidet med SinkabergHansen, og takker for den tilliten som selskapet her gir oss, sier salgs- og markedsansvarlig Torstein Nygård i Fjord Maritime AS.

Klargjort for tilkobling av annen fornybar energi

Halvert forbruk, men like effektiv

Økt bærekraft og høy ressursutnyttelse. Nødvendig i 2022. Da greit med innovative prosjekt slik at ikke alt av det «gamle» må kasseres før normal levetid er nådd. Konkret går SinkabergHansen nå for ombygging av båter med forbrenningsmotor.

Ren elektrisk drift – eventuelt hydrogen eller andre energibærere – er løsninger på tur inn i industrien. Samtidig; å oppgradere materiell og utstyr som alt er i drift har også et betydelig «grønt» potensial.

Særlig når det aktuelle materialet generelt holder god standard.
For SinkabergHansen gjelder dette nyere servicebåter.

Målet er at fartøy med dieselmotorer skal operere på elektrisk kraft når de gjennom dagen nyttes ved lokaliteten. Drift på fossilt brennstoff vil i hovedsak skje på etappen til og fra anlegget.

Målrettet samarbeid
Våren 2018 vedtok IMO, den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, en ambisjon om at klimagassutslippene fra skipsfarten minst skal halveres innen 2050, samt deretter nå null så raskt som mulig. Videre inngår at hvert skip skal bruke energien mer effektivt slik at total effektivitet for sektoren forbedres med minst 40 prosent innen 2030, og 70 prosent innen 2050.

Nå iverksetter SinkabergHansen et samarbeid med Viknaslipen og tre av deres partnere: Frydenbø Industri, Elcom og Marin Design. Prosjektet er i høy grad upløyd mark. «Hybrid Inline Retro-fit fremdriftsløsning» er det fulle navnet som betyr ombygging av mindre dieseldrevne fartøyer til en unik hydridløsning.

«Inline» i sammenhengen betyr at en ny elektromotor står på samme aksling som dieselmotoren, slik at brukerne opplever en så sømløs overgang mellom fremdriftskildene som mulig.

Den første båten som oppgraderes er «Brønnøyværingen», et tradisjonelt enskrogs servicefartøy på 10 meter (30 fot). Hybrid elektromotor og diverse tilhørende utstyr, ikke minst batterier, skal installeres. Totalt er det tale om en «pakke» på vel 1.100 kilo.

Oppsiden klimamessig er betydelig redusert dieselforbruk. Beregning viser mer enn et halvert forbruk, fra 90.000 til om lag 44.000 liter per år. Betydelig for miljøet, samt at de som opererer båten vil få en mer stille arbeidshverdag.

Fra 90.000 til 44.000 liter i året

– Økt elektrisk kraft om bord øker også anvendelsesmuligheten med tanke på energikrevende utstyr. Per i dag har slike båter en beskjeden strømproduksjon, sier Ragnar Sæternes, FoU-koordinator i SinkabergHansen.

Samlet ombyggingskostnad blir vel fire millioner kroner per båt. Statlige Enova har åpnet for et tilskudd på om lag en fjerdedel av investeringen. Styreleder Mikal Nordheim ved Viknaslipen liker at verftet får videreutvikle båter som de tidligere har bygd.

– Her er det tale om et godt bidrag til det grønne skiftet. Samtidig er det vesentlig at grønn elektrisk framdrift ikke påfører båten begrensninger på arbeidsoppgaver og rekkevidde. Vi ser løsningen som resultat av et innovativt samarbeid med både Frydenbø og Marin Design, framholder Nordheim.

Verftet i Vikna og Frydenbø ved Bergen har i en årrekke samarbeidet om ulike tekniske løsninger.

– Med våre gamle partnere i Trøndelag er vi begeistret over her å ha funnet et nytt og bærekraftig prosjekt, sier leder ettermarked Petter Sørensen hos Frydenbø Industri.

Hallgeir Pedersen, teknisk leder mekanisk avdeling i SinkabergHansen, mener at prosjektet er både unikt og spennende.

– Erfaringene blir interessant å følge, og vi har flere tilsvarende båter å modifisere. Lavere driftsutgifter er åpenbart, men også stor besparelse i vedlikehold, samt også vesentlig forlenget levetid på dieselmotoren vil komme til. Kostnader med normal remotorisering er store, sier Pedersen som innser at de totale kostnadene ikke vil framkomme før etter noen år.

Konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg verdsetter at selskapet jobber i et bredt spekter tiltak og prosjekt for økt bærekraft.

– Rask innsetting av faktiske bidrag til det grønne skiftet er vår strategi. Akkurat denne satsningen blir en pilot for fremtidige investeringer i SinkabergHansen, mener konsernsjefen på Marøya.

Vi prioriterer bidrag til det grønne skiftet

Vi er klare – for 8. år på rad!

For åttende år på rad inviterer SinkabergHansen engasjerte folk
om å søke støtte til gode lokale tiltak; fortrinnsvis barn og ungdom.

Som i de foregående år vil 2022-støtten fra SinkabergHansen bety at vi ser frem til søknader og innspill fra alle de fem kommunene vi driver virksomhet i:

Nærøysund, Bindal, Leka, Brønnøy og Herøy.

Også i denne runden blir det et vidt spillerom for hva vi kan støtte av utvikling og aktiviteter.

Aktuelle stikkord kan være «glede» og «samhold». For eksempel … 😊

Våre støttebeløp for det kommende året vil atter gå til kultur og idrett i vid forstand.

Som regionalt havbruksselskap er også opptatt av fine oppvekstmiljø,
levende grender – og at ung og gammel virkelig trives ute i «distriktet».

Har dere tanker for å «vitalisere grenda»?

Derfor; dere ildsjeler og alle med en plan om å «vitalisere grenda»:
Send oss en beskrivelse om hva som er på gang, og hvordan et bidrag fra oss vil monne!

Fristen for søknad er mandag 28. februar 2022.
Mailen merkes «Støtte SbH 2022» og sendes post@sinkaberg-hansen.no

Eventuelle spørsmål kan rettes til samme adresse.

Etter vurdering internt i selskapet – vil tildelingene for året gjøres kjent fredag 25. mars.

Søknadsfrist: Mandag 28. februar 2022

– Dyp drift sikrer fortrinnet

«Vår kyst med Golfstrømmen er som skapt for bærekraftig produksjon av laks. Ved å forbedre utprøvd teknologi kan dette avgjørende fortrinnet videreføres, samtidig som kjente utfordringer i stor grad løses.»

– KRONIKK –
Svein-Gustav Sinkaberg, konsernsjef.

«Den friske havstrømmen var – og er – selve basen for vårt viktige matproduserende havbruk. Siden pionertida på tidlig 70-tall er ulike utfordringer ryddet av veien. Vi snakker om målrettet arbeid med ny kunnskap, teknologi og vaksiner. Både hver for seg; eller i kombinasjon. Etter tiår med utvikling er næringa kommet langt. I realiteten er havbruk vesentlig mer avansert og tilpasset enn hva den jevne nordmann har kjennskap til. Samtidig; i dag står vi overfor et åpenbart kritisk veivalg for industrien.

Fra naturens side henger laks og lakselus sammen. I et ensidig avhengighetsforhold. Derfor har også denne koblingen overlevd som den største utfordringen for næringa. I teorien er det ikke vanskelig å skille laks og lus. Enten ved å sette fysiske barrierer, eller å melde permanent flytting fra havrommet.

Samtidig har slike løsninger åpenbare nedsider. Ved å forvalte havbruk mer og mer bort fra det grunnleggende fortrinnet, vil potensialet for å drive bærekraftig næring med forsvarlig bruk av ressurser avta tilsvarende. Sett fra innsiden av næringa synes dette å skje mer eller mindre bevisst, mens følgen i praksis blir at selve basisen for fornuftig drift langs norskekysten undergraves.

Basisen for fornuftig drift langs kysten undergraves

Derfor helt vesentlig å realisere ytterligere utvikling og optimalisering slik at selve fortrinnet i næringa opprettholdes. I flere år har SinkabergHansen – sammen med gode partnere – erfart at dyp drift effektivt vil begrense det fundamentalt uønskede «forholdet» lus og laks.

Grunnideen med først Atlantis, og etter hvert Nautilus, er enkel. At laksen senkes under sjiktet i øvre del av vannsøylen hvor både lus og tilhørende larver oppholder seg. I buret i dypet får fisken nødvendig luft i en tilpasset kuppel. Gjennom vannbåren fôring i et rolig og kontrollert miljø opprettholdes god dyrevelferd. Alle parameter på lusestatus, fiskehelse og vekst kontrolleres via avansert kamerateknologi – i tillegg til at driftsteknikere og veterinærer kontinuerlig følger opp.

Her videreføres altså fortrinnet med jevn gjennomstrømning av friskt sjøvann. Samtidig som laksen oppholder seg i en del av vannsøylen som ikke bare er fri for lus – men som også er langt mindre eksponert for uvær og tilhørende krefter. Dette, samt vesentlig mindre håndtering av utstyr og fisk, minimerer risikoen for rømning.

Etter første fullskala utsett av Nautilus på en av våre lokaliteter våren 2021 ligger nå meget interessant dokumentasjon på bordet: Null lus, bra tilvekst og meget god fiskehelse. I perspektivet bærekraft er det godt nytt, og en vesentlig framgang, at de naturgitte fortrinnene som åpnet for utviklingen av norsk havbruksindustri fortsatt kan bygges videre på.

Et solid og dedikert fagteam er godt på vei med konkrete justeringer for neste utsett; Nautilus 2.0 – også det på en hel lokalitet. Ut fra resultatene må det som kan spore til vesentlig handlekraft pekes på: Dette er teknologi som vil være aktuell for også mindre oppdrettere å ta i bruk. Årsaken er investerings- og driftskostnader godt innen rekkevidde for mange.

Iallfall i møtet med ressurskrevende og teknisk avanserte konstruksjoner. Både i kystnære farvann og lengre ut i havet. Eventuelt det motsatte; omfattende inngrep og anlegg på land som er frakoblet det grunnleggende naturgitte fortrinnet. Konklusjonen er derfor at tilpasset dyp drift som løser biologiske utfordringer, samt sikrer regionale aktører, bør høste berettiget interesse i og rundt næringa.»

Aktuell teknologi også for mindre oppdrettere å ta i bruk

_{DYP DRIFT.  Her Atlantis som eksempel på nedsenkbart anlegg; med vannbåren fôring som bruker 90 prosent mindre energi enn tradisjonell fôring. Altså en løsning for både forhindring av lakselus og energibesparelse. Varianten Nautilus (hvor flytekragen blir igjen på overflaten) bruker samme fôringssystem og luftkuppel.}