Gjør klar til en vel etablert sak …

Skrus tida ni år tilbake, lander vi i 2014.

Året for første runde med «SinkabergHansen-støtte». Og igjen, altså for niende gang på rad, har vi gleden av å invitere til støtte av lokale tiltak.

Særlig innrettet mot barn og ungdom. For et regionalt havbruksselskap er det naturlig at vi på alle måter er opptatt av gode oppvekstmiljø. Historien så langt har gitt et vell av lokale tiltak med mål om glede og aktivitet. Gjerne handler det om kultur og idrett i vid forstand.

Som i fjor, kan ildsjeler og andre engasjerte i fem kommuner hvor SinkabergHansen opererer i søke om bidrag: Nærøysund, Bindal, Leka, Brønnøy og Herøy.

Også for 2023 blir oppfordringen at alle «med noe på gang» melder seg. Vi vil gjerne motta e-post med grei beskrivelse om hvorfor du/dere tenker at deres prosjekt fortjener støtte!

Fristen for å fortelle om deres planer og ønsker er tirsdag 28. februar.

Mailen merkes «Støtte 2023» og sendes post@sinkaberg-hansen.no

Eventuelle spørsmål kan rettes til samme adresse. Så; etter intern vurdering, vil årets tildelinger gjøres kjent fredag 24. mars 2023

Vi ser fram til mange gode henvendelser!

 

GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK

– Høringssvar fra SinkabergHansen 

Fra avsnittet om havbruk i Hurdalsplattformen:

«Regjeringen vil legge til  rette  for  videre  vekst  for  å  skape  flere  arbeidsplasser,  mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.»

 

OPPSUMMERING:
SinkabergHansen mener at
a) verken Havbruksskatteutvalget  (NOU  2019:18) eller Finansdepartementets høringsforslag i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til, eller  vurdert  effektene  av  totalbeskatningen havbruksnæringen utsettes for gjennom forslaget som høres

b) Havbruksskatteutvalgets utredning ikke oppfyller vilkårene i utredningsinstruksen

c) Skatteutvalgets vurderinger for innføring av grunnrente har stor avstand i innhold og konsekvenser sammenliknet med høringsforslaget

d) høringsforslaget ikke inneholder informasjon som dokumenterer at vilkårene i utredningsinstruksen er oppfylt

e) en eventuell gjennomføring av forslaget fra 1.  januar 2023 er i strid med intensjonene i grunnlovens § 97 om lover og forskrifters tilbakevirkende kraft

f) selskapet har dokumentert omfattende negative konsekvenser for videre drift av selskapet dersom forslaget gjennomføres

g) havbruksnæringen ikke utnytter en knapp naturressurs, og at

h) regjeringen har satt til side norske forpliktelser for å bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål, spesielt bærekraftsmål nummer
−2   – utrydde sult
−3   – god helse og livskvalitet
−7   – ren energi til alle
−8   – anstendig arbeid og økonomisk vekst
−9   – industri, innovasjon og infrastruktur
−11 – bærekraftige byer og lokalsamfunn
−12 – ansvarlig forbruk og produksjon
−13 – stoppe klimaendringene
−14 – livet i havet,  og
−15 – livet på land.

Derfor mener SinkabergHansen at høringsforslaget om grunnrenteskatt på havbruk må trekkes tilbake, og endringer i skatteregimet som berører  havbruksnæringen må utredes på en forsvarlig måte og gjennomføres slik at punktene a) til h) ovenfor er tilstrekkelig hensyntatt.

Slik SinkabergHansen forstår høringsforslaget vil Finansdepartementets forslag til totalbeskatning i vesentlig grad bidra til å hindre videre bærekraftig vekst for selskapet og for norsk havbruksnæring. I et bærekraftsperspektiv vil en slik tvungen nedskalering av investeringer ikke være riktig prioritering.

Tvungen nedskalering vil ikke være riktig prioritering

For eksempel vil investeringer i biomasse binde kapital hele den tiden fisken står i sjøen.  Rentekostnaden ved denne investeringen vil ikke kunne trekkes fra før etter at fisken er slaktet ett til to år senere. Denne ekstrakostnaden vil påvirke investeringen, og følgelig vil ikke grunnrenteskatten slik den er foreslått være investeringsnøytral.

Gjennomføres høringsforslaget vil SinkabergHansen få et underskudd i vedlikeholdsbudsjettet på minimum 30  mill. NOK  per  år. Det innebærer blant  annet gradvis reduksjon i egenkapital, dårligere  lånevilkår og svekket investeringsevne. Den totale skattleggingen av havbruksnæringen som foreslått i høringen vil gi en selvforsterkende negativ utvikling av soliditeten til selskapet SinkabergHansen.

SinkabergHansen mener at Havbruksskatteutvalget ikke omtaler den betydningen biologisk risiko, som et særtrekk ved havbruksnæringens produksjon, har,  og som gjør det irrelevant å sammenlikne havbruk med utnyttelse av begrensede naturressurser som olje, vannkraft og vindkraft. Utvalget unnlater også å omtale  biologisk risiko som en vesentlig faktor for historisk verdifastsettelse av produksjonstillatelser.  Høringsforslaget  følger ikke opp manglene ved   Havbruksskatteutvalgets utredning.

SinkabergHansen mener at betydningen av valutakursenes svingninger må utredes vesentlig bedre, for derved  å  få  et  bedre  grunnlag  for  å  fastslå betydningen valutakursene  har  for  lønnsomheten  til  havbruksnæringen. Først da vil det være riktig å konkludere med denne parameterens betydning for valg av skatteregime.

Tiden etter at forslaget om grunnrenteskatt ble fremlagt avdekker åpenbar manglende kvalitet i prosessen forut for fremleggelsen, uforsvarligheten i selve forslaget og manglende forståelse av mulige midlertidige og langvarige negative konsekvenser. Den viser også regjeringens makt i å definere innholdet i begrepet «grunnrente», og ulike politikere og andre aktørers ønsker og motiv for å tilpasse «grunnrente» til egne ideologier.  Regjeringen antok at den kunne forsikre seg mot de negative konsekvensene ved valg av tidspunkt og begrunnelse for fremleggelsen av forslaget. Bredden i, og omfanget av de negative konsekvensene til det fremlagte forslaget, og regjeringsrepresentantenes uttalelser i etterkant viser at regjeringen ikke evnet å forutse konsekvensene.

Det har i løpet av høringsperioden kommet flere utspill fra regjeringen som i til dels stor grad endrer forslaget som er på høring. Et poeng som skaper vesentlig usikkerhet, er Skatteutvalgets uttalelse  når  det  gjelder  Finansdepartementets  forslag  om  bunnfradrag  og  om  produksjonsavgift.   Til  det  skriver   Skatteutvalget   at «Det   foreslåtte   bunnfradraget   vil   svekke   grunnrenteskattens  effektivitetsegenskaper  og  bør  etter  utvalgets  mening  ikke  innføres.».  Når det gjelder produksjonsavgiften skriver Skatteutvalget at «En grunnrenteskatt bør komme til erstatning for dagens vridende produksjonsavgift.».

Statsminister Jonas Gahr Støre,  finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran har alle i sine møter med  SinkabergHansen fremholdt at forslaget om grunnrente i havbruk som  nå  er på høring med høringsfrist 4.  januar 2023 er reell.  De har alle tre også  presisert  direkte overfor SinkabergHansen at grunnrente blir innført fra 1.   januar  2023.  I møte med  finansminister Slagsvold Vedum den 9. desember 2022 unnlot finansministeren å avkrefte at grunnrentesatsen er bestemt til 40 prosent. I lys av informasjonen SinkabergHansen har mottatt  fra  statsministeren og to statsråder i tre ulike møter er det på sin plass å betvile at denne høringsprosessen er reell.

I lys av informasjon fra regjeringen betviles at høringsprosessen er reell

Det forventes likevel at regjeringen bidrar til at høringen av forslaget om grunnrente i havbruk følger det norske demokratiets regler, og legger til rette for en  forsvarlig prosess for gjennomgang av beskatning av havbruksnæringen som en del av det generelle skattesystemet, etter at både Skatteutvalget og Havbruksutvalget har lagt frem sine utredninger.  SinkabergHansen mener at havbruksnæringen ikke oppfyller vilkårene for grunnrente, og at regjeringen i vesentlig grad har bidratt til å endre definisjonen av grunnrente fra en leie på utnyttelse av en begrenset naturressurs til å omfatte en hyperskattlegging av   næringsaktivitet som (tilsynelatende) har superprofitt.

Videre er det viktig å presisere at vårt høringssvar ikke handler om evnen eller viljen SinkabergHansen har til å betale skatt eller bidra med mer til fellesskapet. Havbruksnæringen er en næring som allerede bidrar med vesentlig mer i skatter og avgifter til fellesskapet enn det enkelte talspersoner for grunnrenteskatt på havbruk gir uttrykk for.

Dette høringssvaret handler om svake og mangelfulle konsekvensutredninger, og følgene det har fått for hele havbruksnæringen. Ikke bare er det behov for  forutsigbarhet i skattleggingen av en av de viktigste næringene som skal bringe velferdsstaten inn i  fremtiden. Det er også behov for forutsigbarhet i prosessene for å hindre både kortsiktige negative effekter slik det er  dokumentert høsten 2022 med blant annet halvering av selskapenes verdier, permitteringer av ansatte som følge av usikkerhet i grunnlaget for kontraktsinngåelser, og utsettelser og kanselleringer av store investeringer som setter mange arbeidsplasser i fare.

De økonomiske effektene av dette overskrider langt det årlige provenyet regjeringen antar  å  få  inn  gjennom  en  grunnrenteskatt  på  havbruk.  Det  vil  med  stor  sannsynlighet,  og  uavhengig  av  resultatet  av  Stortingets  behandling  denne  våren,  ta  flere  år  før  de  negative effektene av pressekonferansen den 28. september har blitt korrigert for.

Høringsforslaget med korrigeringer kommunisert i media i løpet av høringsperioden varsler behov for etablering av  et  omfattende  byråkrati  for  å  kontrollere  oppdrettsselskapenes  skattetilpasninger  og  korrektheten i skattebidraget. Alt dette i en tid hvor byråkratiet allerede forårsaker millioner av tapte skattekroner til fellesskapet gjennom utfordringer knyttet til kvalitet, kompetanse, kapasitet og  effektivitet  i  saksbehandlingen.  I en tid hvor det forventes at havbruksnæringen skal  bidra  til  fellesskapet,  er dette byråkratiets bidrag.

SinkabergHansen støtter høringssvaret til Sjømat Norge, men vil i det følgende utdype enkelte forhold vi mener  er  av  stor  betydning.  Dette gjelder selve forslaget,  prosessen  og  de  mest  vidtrekkende  konsekvensene for SinkabergHansen. Det er ikke vurdert hensiktsmessig å kommentere på de forhold som vil påvirke fordelingen mellom kommuner (med oppdrett), fylkeskommuner og stat.

Lenke til høringssvaret fra SinkabergHansen

Lenke til regjeringens samleside høring – Grunnrenteskatt på havbruk

Til overflata først etter 15 måneder

28. november steg en stor nyhet opp i sjøen ved lokalitet i Follafjorden. Inne i nota med en plastkuppel innsydd i taket sto 119.000 laks. Med snittvekt godt over fem kilo, helt ubehandlet og meget fine.

Denne mandagen blåste det friskt fra sør på Klungset. Men gruppen driftsteknikerne og annet personell brydde seg fint lite om været. Alt var rettet mot operasjonen – og fisken som for første gang på 15 måneder skulle få søke den virkelige overflaten.

Nå i 2022 rundet norsk havbruksnæring sine første 50 år. Produksjonsmessig og økonomisk har opp- og nedturer gjerne avløst hverandre; uansett har pionerer og dedikerte medarbeidere hele tida vært i front av utviklingen. Og mye har vært styrt av en bestemt oppgave: Å få kontroll med den naturlig forekommende parasitten lakselus … noe som lokalitet Klungset er en helt konkret del av.

Aldri før har laks stått nedsenket hele tida

Aldri før har laks stått nedsenket fra mellom 20 til 60 meter i hele produksjonstida i sjø. I seg selv en unik erfaring; da laks trenger regelmessig luftfylling av svømmeblæren. Ikke det at fisken preges av dypet – i havet er vill laks registrert ned til over 500 meter. Trolig på jakt etter næring; men altså: Fisken i Follafjorden hadde siden utsett i august 2021 vært kontinuerlig nedsenket.

Alt fra første stund lærte gruppen i merd 6 fra egen produksjon ved Bindalssmolt seg å søke det kunstige vannspeilet i kuppelen. Der kunne fisken naturlig regulere svømmeblæra, mens den fortsatte sin godt dokumentert tilværelse. I bare naturlig vannutskifting, med tilførsel av luft i kuppelen – samt selvfølgelig: Regelmessig tilgang på næring inne i merden.

Historien startet i 2014 …
Siden de første forsøkene i 2014 hos SinkabergHansen med fôring ned i vannsøylen, er det mye gjort for utvikling og testing av ny merdteknologi. Internt i selskapet og hos grunnlegger Finn Sinkaberg var ideen å tildele fôret under den kjente forekomsten av lakselus høyt i vannsøylen.

Sammen med AKVA Group ble SinkabergHansen i 2018 tildelt en utviklingstillatelse for prosjektet Atlantis Subsea Farming. På Klungset heter den unike løsningen Nautilus; frembrakt av oppdrettsselskapet i tett samarbeid med flere aktører. Nautilus er videreutvikling av Atlantis –  i en prosess hvor det er investert flere hundre millioner kroner.

Mens hele Atlantis senkes, flytekragen inkludert, blir ringen med omkrets 157 meter tilbake i overflaten med Nautilus. Det mest krevende å utvikle i begge versjonene, er den spesielle luftkuppelen. Stadige forbedringer gjennom flere år har gitt en løsning som nå fungerer.

Den store effekten
Ikke bare overvåkes fôringen gjennom levende bilder i sanntid. Også den bestemmende lusetellingen gjøres med et godkjent kamerasystem. Oppdrettere skal ukentlig telle og offentlig rapportere lakselus ved alle lokaliteter. I dag kan SinkabergHansen vise til oppsiktsvekkende resultater ved å flytte laksen ned i dypet.

Når nivået overstiger et snitt på 0,5 per laks, må all fisken i merden avluses. I den aktuelle på Klungset var det i løpet av 15 måneder ikke behov for en eneste behandling. Mens lokaliteter med overflatemerder i området gjentatte ganger måtte til pers. Ressurskrevende operasjoner som både innebærer vesentlige fôringsstopp og belastning på fisken gjennom valgt behandlingsmetode.

Resultatene av dyp drift er fantastiske

Med dokumentasjon fra flere utsett, er konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg klar og tydelig:

– Resultatene av dyp drift er fantastiske. Jeg vil gå så langt som å si at vi har løst utfordringa med lus, sier Sinkaberg. Sjefen støttes av Tronn-Ove Grindvik Øren, prosjektleder for utvikling i selskapet.

– Dette er helt ny driftsmetode, som gir åpenbare resultat for fisken: Mindre håndtering, redusert stress og god fiskevelferd, framholder Øren.

Klar videre satsning
SinkabergHansen står foran et nytt år, og nye utsett med dyp drift på flere lokaliteter. Samlet vil det i 2023 være om lag 30 nedsenkede enheter – tilsvarende den som ble tatt opp på Klungset.

– At SinkabergHansen setter så store verdier ned i dypet og satser så bevisst, forteller mye. Løpende kunnskap, erfaringer og resultat styrker troen på løsningene, sier Grindvik Øren.

«Løsningene» i flertall er av betydning, da arbeidet med Atlantis og Nautilus innebærer en rekke ulike enkeltprosjekt: For eksempel vannfôring, som er en bedre og langt mindre energikrevende måte å distribuere fôret fra flåten og ned i merdene på.

I sum tror SinkabergHansen, etter å ha samarbeidet med en flere selskap og aktører om utviklingen, at dyp drift er en kommersiell løsning som vil gi klart styrket bærekraft for kystnært havbruk. I praksis betyr Atlantis og Nautilus et teknologisk gjennombrudd som vil være et interessant alternativ for mange oppdrettere.

En løsning som styrker kystnært havbruk

Grådige baroner som tar for seg i allmenningen. Det bildet dyrker regjeringen, for å legitimere et skattesjokk uten like. Rettferdiggjøringen drives ikke av nødvendig innsikt og fakta, men av påfallende forenkling og uheldig retorikk. Målet om i stor skala å inndra kapital fra kystens matprodusenter truer arbeidsplasser, videreutvikling, konkurransekraft – og endelig forsvarlige skatteinntekter til kommuner og stat.

          KRONIKK av
Svein-Gustav Sinkaberg,
konsernsjef SinkabergHansen AS

Til kjernen: Alt i dag betaler oppdretteren årlig to millioner kroner i leie for hver eneste sjølokalitet i allmenningen, gjennom avgift 40 øre per kilo produsert fisk. Videre selger staten nytt produksjonsvolum dyrt – gjerne til en pris på 170 millioner for en standard tillatelse på 780 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse). Endelig, når det betalte volumet, med en avgift på toppen, tas i bruk – så rettes anklagen om «ran av allmenningen».

Selve begrepet grunnrente er knyttet til utnyttelse av naturressurser. Stortinget har definert grunnrenteskatt som en form for eiendomsskatt til staten for det som kan kalles begrensede, nasjonale naturressurser. Et annet vrengebilde som nå dyrkes, fra finansministeren til det minste nettroll, er at havbruksnæringa fyller fjorder og hav på en måte som fortrenger mye annet.

Slik er ikke virkeligheten. Virkeligheten er at samlet norsk havbruksproduksjon dekker et areal på størrelse med Trondheim kommune. For å komme mellom matfiskanlegg må det kjøres langt. I båt. Til forskjell fra matproduksjon på land dyrker havbruk ikke kun overflaten – men også den tredje dimensjon, ned i vannsøylen. Mellom himmel og hav blir sjøanleggene relativt små.

Plasseringen er heller ikke tilfeldig, men resultat av en lovregulert prosess i dialog med myndigheter og ulike andre interesser i allmenningen. Før tillatelse gis måles, dokumenteres og avveies ulike forhold. Selve drifta ved anleggene er heller ikke tilfeldig, men styrt av godkjente planer som angir mengde fisk, nødvendig fiskehelse og miljø, samt de fastlagte periodene hvor drifta opphører – altså brakklegging for å nullstille miljøet.

Hva med laksen; selve hovedaktøren i verdiskapingen som regjeringen vil inndra? Jo, på lokaliteten tilføres alle ressurser som båter, merder, fortøyninger, nødvendige systemer og tilhørende fôrflåte. Endelig kommer laksen. Settefisken er gjerne et år gammel, røktet i ferskvann på egne landanlegg hvor oppdretteren også tar alt ansvar og kostnader.

Normal produksjonstid fra rogn til slakteklar fisk på om lag fem kilo er mellom to og tre år. Langs tidslinjen ivaretar ulike fagfolk en mengde kritiske detaljer. Alt på oppdretternes egen risiko; økonomisk og velferdsmessig. Oppdrett er biologisk krevende produksjon, med konstant forskning og utvikling. Behovet for støttefunksjoner har gitt Norge er en blomstrende industri av verdensledende tilbydere med kompetanse og kapasitet som stabiliserer drifta. Behovet for nærhet gjør at også disse gjerne er lokalt etablert.

Siden 1977 har SinkabergHansen fra den første ene pioneren vokst til nær 300 fast ansatte i utgangspunktet i trygge, helårlige arbeidsplasser. Nødvendige innsatsfaktorer gjør at antall indirekte sysselsatte til vår drift kan ganges med to.

Altså drøye 600 årsverk – i regionen Ytre Namdal og Bindal som totalt teller knappe 10.000 innbyggere. Blant våre egne er om lag 60 ulike profesjoner representert. Samlet for næringa er det tale om et utall fagfelt som ungdommen, framtidas arbeidskraft, kan tenkes å slå inn på.

Vrengebildet fra dagens finansminister om at skatteforslaget bare vil ramme noen «milliardærer og laksebaroner» i enkelte selskap kan svært få på kysten dele. Alle med noe kunnskap vet at beskrivelsen ikke er riktig. Samtidig; dette åpner dyp bekymring for hvor lav innsikt selv landets antatt opplyste beslutningstakere og ikke minst deres rådgivere synes å ha om vår viktigste eksportnæring etter olje og gass. Her ligger også et veldig paradoks: Først etter at lokale oppdrettere og investorer i tiår etter tiår har tatt all risiko for å utvikle en ikke-subsidiert matproduksjon, så finner staten tiden inne for over natta nærmest å nasjonalisere næringen.

Følgene av skatteforslaget for SinkabergHansen blir alvorlige: Fra en samlet omsetning på om lag 2,5 milliarder betaler virksomheten alt i dag vel 250 millioner i skatter og avgifter av et overskudd på cirka 500 millioner kroner. Eierne må ta ut nær 14 millioner (fra allerede beskattet overskudd) for å dekke dagens formue- og utbytteskatt.

Foreslått verdifastsetting av eksisterende tillatelser og økt utbytteskatt vil innebære økning på 480 prosent, til 67 millioner kroner. Bare dette «lille» grepet vil sterkt favorisere børsnoterte og utenlandske selskap, som ikke omfattes av utbytteskatt – og svekke lokalt eierskap i et relativt lite, men altså produktivt og trygt kystsamfunn.

Og, med varslet grunnrente åpenbarer det fulle ranet seg: Med ordinær selskapsskatt (22 prosent), behov for utbytte og på toppen grunnrenteskatt (40 prosent, med fratrekk av dagens naturressursskatt og produksjonsavgift) vil SinkabergHansen med utgangspunkt i 2021-regnskapet ende med en netto skatteregning på 385 millioner kroner. I praksis en effektiv skatt på 81,6 prosent!

Ordene «trygt kystsamfunn» over er ingen billig frase, da vi de siste tre år har investert cirka to milliarder kroner: 1.000 millioner har gått til en ny laksefabrikk med videreforedling, 750 millioner til et nytt settefiskanlegg og endelig 250 millioner til nye løsninger og produksjonsutstyr i sjø. Godt over halvparten av våre investeringer har gått til regionale leverandører; i høy grad avhengige av de verdiene som den ikke-subsidierte laksen skaper.

Selv med full avskriving ville ikke nevnte investeringer vært aktuelle innenfor foreslått skatteregime, da muligheten for å bygge kapitalbase forsvinner. Risikoen blir for høy, og dermed må alle planlagte investeringer legges på is. Vi kjøper ikke finansministerens skjønnmaling om at nå skal Staten inn som ansvarlig medaktør. Før næringa ble veldig lønnsom, har myndighetene verken vurdert grunnrente eller å gå inn som aktiv part. Historien viser tvert om det motsatte.

Og løftes blikket fra Namdalen, ser vi at havbruk bidrar til bosetting for folk flest fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord. Med sitt sjokkerende skatteforslag setter regjeringen arbeidsplasser, nødvendig videreutvikling og nasjonal konkurransekraft i spill. Det har verken det matproduserende Norge eller landet under ett råd til.

Av Svein-Gustav Sinkaberg