STØTTE: Representantene Lisa Lindsetmo (Nordlandsbåtregattaen) og Åke Ivar Rønningen (Kolvereiddagene) sammen med økonomileder Beate Skillingstad (til venstre) og konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg (til høyre). Også storarrangementet Rørvikdagan mottar støtte, men var forhindret fra bildetagning.
Nordlandsbåtregattaen på Terråk, Rørvikdagan og Kolvereiddagene får til sammen en halv million kroner fra SinkabergHansen.
Etter 10 runder med «SinkabergHansen-støtte» er valget for 2024 å bidra til at tre viktige arrangement i Nærøysund og Bindal sikres gjennomføring som gagner lokalmiljøene.
– Jobben som legges ned ved alle disse tre begivenhetene er formidabel. Og ikke minst er arrangementene viktige for barn- og unge og den samlede aktiviteten i de to kommunene, framholder konsernsjef Svein Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen.
Årets vri i fordeling av sponsorpotten er ment for å sikre økonomien i tiltak som er viktige for distriktet. Både som frittstående kulturarrangement – og som sentrale bidragsytere for den samlede frivillige aktiviteten gjennom årets øvrige uker og måneder.
– Dette er hovedarrangement for både stor dugnadsinnsats og tilknyttede lag og foreninger. Vi tenker derfor at det i denne omgang er riktig å heie på disse «dagan», sier Sinkaberg som ser at dette er hendelser som bidrar til å trekke både tidligere beboere samt mange andre besøkende til distriktet.
I forrige uke var Rørvik- og Kolveriddagene, samt Nordlandsbåtregattaen, invitert til Marøya for info om nyheten. Fordeling av midlene er 275.000 kroner til martnas- og festivalarrangementet i Rørvik, 175.000 til Kolvereid og 50.000 til regattahelga på Terråk.
«Dagan» er kjempeviktig for mange. Derfor heier vi på frivilligheten!
Landstrøm til digitaliserte lokaliteter
MINDRE DIESEL: Kristian Haug Flakk, prosjektleder i NTE (til venstre) og Hallgeir Pedersen, teknisk leder sjø i SinkabergHansen. Sammen med diverse aktører fullføres et stort strømprosjekt til fire oppdrettslokaliteter i Nærøysund og Bindal.
Når SinkabergHansen nå elektrifiserer fire av oppdrettslokalitetene sine, er det godt nytt både for miljøet og for lokalsamfunnene.
De dieseldrevne generatorene på fôrflåtene stilner og erstattes av landstrøm og hybride anlegg. Ikke bare reduserer fast strømforsyning klimaavtrykket ved lokalitetene ytterligere, men det gir også bedre infrastruktur i form av strømforsyning og bedre internettforbindelse.
EFFEKT: Ved landstrøm til lokaliteten, får også fastboende og hyttefolk på øya Gjerdinga nytte av oppgradert strøm- og datanett.
Et av de største i Trøndelag
I november ble SinkabergHansens lokalitet på Gjerdinga i Ytre Namdal tilkoblet landstrøm. I tillegg er arbeidet med å elektrifisere Klungset i Nærøysund og Otervika og Øksningen i Bindal i full gang. Den praktiske jobben er det NTE og Fjord Maritime som gjør.
– Vi i SinkabergHansen jobber kontinuerlig med å redusere klimaavtrykket, forteller Hallgeir Pedersen, som er teknisk leder sjø i havbrukskonsernet som årlig produserer vel 35 000 tonn matfisk i egne sjølokaliteter.
– Det totale omfanget av virksomheten vår er stort, sier Pedersen. – Derfor jobber vi med gode samarbeidspartnere for å finne stadig mer klimavennlige måter å håndtere alt i hele verdikjeden; fra smoltproduksjon på land til ferdig foredlet laks.
Elektrifiseringen gir en betydelig reduksjon i dieselforbruket, og vil fase ut over 650.000 liter diesel hvert år. Det tilsvarer et redusert klimaavtrykk på 1.700 tonn CO2.
Kutter 650.000 liter diesel
Samarbeidet mellom SinkabergHansen og NTE kom i stand gjennom fornybarklyngen Renergy; som tok initiativ til å etablere løsninger som kan bidra til et enda bedre klimaregnskap for havbruksnæringen.
Thomas Bjørdal, daglig leder i Renergy, mener samarbeid er nøkkelen til å få ned utslippene.
– SinkabergHansen og NTE har forbilledlig kommet frem til løsninger som er bra for miljøet, dyrevelferden, de ansatte i næringa og lokalbefolkningen, sier Bjørdal.
PLUG AND PLAY: Et nytt mobilt skap for så vel høyspent som datafiber tas i bruk på fôringsflåtene. Dermed kan drifta ved lokaliteten endres uten at sjøkabelen må kuttes.
Ny teknologi på flåten
Elektrifiseringen innebærer at det blir lagt sjøkabler fra land ut til de ulike lokalitetene. I tillegg til landstrømanleggene, har SinkabergHansen investert i trafoer og batteriløsninger på alle sine fôrflåter slik at sjøanleggene alltid har tilgjengelig energi om det skulle oppstå utfordringer med strømtilførselen. Enova har gitt støtte tilsvarende 30 prosent av utgiftene til landstrømprosjektene med batterier.
For å forenkle av- og påkobling av både sjøkabel og fiber, har SinkabergHansen tatt i bruk et helt nyutviklet skap som er montert på flåtekanten. Det solide skapet har adskilte dører til fiberbredbånd og strøm; og dermed også til høyspent og lavspent kraftforsyning. Skapet kan enkelt løftes direkte over på en egen flåte; for eksempel under brakklegging og ved bytting av flåter. Slik slipper man å kutte sjøkabelen ved hver terminering.
MYE ARBEID: Foruten NTE og SinkabergHansen er flere rederi og elektroselskap engasjert for å fullføre de sammensatte prosjektene.
– SinkabergHansen har alltid vært pionerer, blant annet når det gjelder å ta i bruk fremtidsrettet teknologi, sier Jakob Krogsrud, som er leder for elektrifisering i NTE. Han legger til at dette er et av de største landstrømprosjektene i kombinasjon med batteri som er gjennomført i Trøndelag.
Bedre tilgang på strøm
I dag er vel halvparten av havbrukslokalitetene langs kysten tilknyttet landstrøm. Potensialet for å redusere bruken av fossil energi er altså fremdeles stort. Det er knapphet på strøm mange steder langs kysten, så også langs Namdalskysten og oppover Helgeland, men kombinasjonen av batterier og landstrøm gjør at SinkabergHansen ikke trenger så mye strøm fra land. Batterisystemene reduserer også effekttoppene som blant annet oppstår under fôringsperiodene, og dermed også belastningen på det lokale strømnettet.
Vel halvparten er på landstrøm
I tillegg sørger netteierne Bindal Kraftlag og Tensio for en permanent oppgradering av infrastrukturen på land slik at både kapasiteten og forsyningssikkerheten øker.
GOD FORBINDELSE: Operatørene ved fôringssentralen til SinkaHansen trenger stabil dataforbindelse med høy kapasitet for kontinuerlig å følge opp fisken.
… og på internett
Lokalitetene trenger høy datakapasitet for å håndtere videomateriale fra fôrovervåkningen. I dag løses dette med en antenne på fôrflåten som får signal fra en radiomast på land. Ved sjøgang utfordres stabiliteten, og det kan gi uheldige følger for fôringsarbeidet. NTE og SinkabergHansen ser på løsninger for å etablere fiber på land og i kabel ut til flåten for en stabil og effektiv forbindelse.
– Ikke bare kan dette gi muligheter for autonom drift av flåtene, men det kan gi fibertilgang til fastboende, hytteeiere og andre næringsdrivende i nærheten av sjølokalitetene, sier Kristian Haug Flakk, som er prosjektleder i NTE.
Elektriske arbeidsbåter
SinkabergHansen tar våren 2024 i bruk to elektriske arbeidsbåter og en hybridbåt. Selskapet har også installert batterisystem på en eksisterende arbeidsbåt.
– Fartøyene skal i utgangspunktet lade på landbasen, og nå som flåtene får landstrøm, ønsker vi å få på plass lademuligheter også der. Effekten er ytterligere lavere utslipp, forteller Pedersen.
Teknisk leder sjø fremhever også det økonomiske aspektet ved å investere i landstrøm.
– På få år har drivstoffprisen nær doblet seg. Samtidig som vi reduserer forbruket, styrker vi det økonomiske bidraget, sier han.
SinkabergHansen har investert mange millioner på å skape et bedre miljø og en mer lønnsom drift. Jakob Krogsrud i NTE estimerer at landstrøminvesteringene med batterier har en nedbetalingstid på rundt 4,5 år.
– Dette lover godt for fremtida, avslutter Hallgeir Pedersen i SinkabergHansen.
PÅ NETT: Klungset i Follafjorden er den andre av to lokaliteter i Nærøysund som får strøm og dataforbindelse fra land.
Her to minutter VIDEO fra – og rundt – prosjektarbeidet:
Et ungt team med tungt ansvar
STOR JOBB: Disse fire har ansvar for fiskehelse i sjøfasen hos SinkabergHansen. Fra venstre Jakob Mo, Eirin Ottesen, Camilla Valan Moen og Daniel Engen Lauritzen. Her utenfor Laksefabrikken på Marøya i Nærøysund.
Her virker tre ganger 27. Og så lederen da, en «gamlis» på 29. En ung kvartett med masse ansvar. De røkter fiskehelse i sjøfasen for en kompleks verdikjede fra smolt til slaktefisk – i konsernet SinkabergHansen med sine over 330 fast ansatte.
UNGE FOLK: «Team fiskehelse sjø» hos SinkabergHansen har snittalder på under 28 år. Camilla Valan Moen (til venstre), Eirin Ottesen, Jakob Mo og Daniel Engen Lauritzen er de fire som ivaretar ansvaret.
– Tviler litt på om alle som vet hvor jeg jobber, helt skjønner ansvaret og de verdiene som vi bidrar til å ivareta. Det smiler den 27 år gamle fiskehelsebiologen Camilla Valan Moen. Nå i oktober 2023 har SinkabergHansen 14,7 millioner egen fisk i havet.
I tillegg kommer om lag like mange individ, fra ørsmå yngel til nær sjøklar smolt, ved de to settefiskanleggene i konsernet. Disse eies sammen med samarbeidspartner Emilsen Fisk og ligger på Svaberget – på hver sin side av fylkesgrensa mellom Trøndelag og Nordland.
Siden sin første dag 1. juli har Camilla fått stadig mer innsikt. Hun kom til SinkabergHansen med flere års felterfaring fra andre havbruksselskap i regionen. De fire på fiskehelse er mye på sjøen, som betyr tett kontakt og erfaringsutveksling med lokalitetsledere og driftsteknikere.
Totalt drifter SinkabergHansen 13 anlegg på Namdalskysten og opp til Herøy i Nordland. Normalt lever over en million laks i hvert anlegg. Og på Marøya ligger Laksefabrikken, som i år vil slakte og foredle om lag 85.000 tonn. Noe som innebærer at andre aktører og ulike partnere også sender slaktemoden fisk til Marøya; for prosessering og transport til mottakere kloden rundt.
Biologi og velferd er kjernen
Samlet omsetning vil i år lande på om lag tre milliarder kroner. Det gjør konsernet til den klart største private virksomheten i Nærøysund. Både med tanke på matproduksjon, omsetning og antall direkte ansatte.
I en verdikjede hvor over 40 ulike profesjoner bidrar, så er oppfølging av den komplekse biologiske produksjonen selve kjernen. Det gjelder hele det drøye toårige løpet fra settefisk på land til den omfattende vekstfasen i sjøen. Utvikling av teknologi og driftsformer skjer kontinuerlig; hos SinkabergHansen står ikke minst mye av laksen i dypet – altså i nedsenkede bur hvor både nødvendig luft og fôr tilføres via bestemte løsninger.
Laks i dypet «lurer» lusa
Hensikten med «dypdrifta» er å håndtere den største biologiske utfordringen i næringa; lakselusa. Ved at SinkabergHansen gjennom mange år har vært ledende i utvikling av driftsformen, så tas det jevnlig nye steg som ikke minst involverer dyrevelferd og biologi.
«Tettere på fisken»
Veterinær Jakob Mo (27) liker utfordringene som ansvaret i SinkabergHansen fører med seg. Blant grepene som er gjort, er å innføre «fastlege» for hver lokalitet. Hensikten er systematisk oppfølging over tid.
– «Tettere på fisken» kan vel sies å være vår rettesnor. Det gjelder ikke bare oss fire på fiskehelse, men i hele konsernet. Mye handler om bevisstgjøring, at folk får et enda tettere forhold til hva vi driver med. Forberedelser og risikovurderinger skal bidra til stadig bedre resultat – i form av minimert dødelighet og at fisken har det bra helt fram til den skal slaktes, framholder Jakob.
Fiskehelsebiolog Eirin Ottesen (27) begynte i SinkabergHansen 1. august. Hun kom Val FoU; en videregående skole i Nærøysund som gjennom mange år har jobbet med havbruksutdanning og tilhørende forskning og utvikling.
Viktig å se fisken som enkeltindivid
– Jeg har veldig sansen for hvordan selskapet arbeider med fiskehelse. Det satses og legges mye ressurser i utvikling. Vi med ansvar blir lyttet til, og ikke minst er det kort vei fra beslutning til handling. Videre er det avgjørende at blikket faktisk ligger på fisken som individ – og ikke som en stor ensartet gruppe. «Biomasse» er jo begrep som mest handler om mengde og økonomi. Det vi jobber mer er virkelig mye mer nyansert enn som så, sier Eirin.
Felles for alle fire er at de er mye ute i felt. Det gir erfaringer og tilbakemeldinger fra en bredt sammensatt gruppe. SinkabergHansen har nær 90 ansatte på avdeling havbruk; fra veteraner med supererfaring – til en stor flokk lærlinger som vil satse på næringa.
«FASTLEGE»: For metodisk oppfølging har SbHfor hver lokalitet utpekt en «fastlege». I arbeidet har konsernleder fiskehelse Daniel Engen Lauritzen (til venstre) med seg Camilla Valan Moen, Eirin Ottesen og Jakob Mo.
Overlevelse første bud
95 prosent overlevelse i sjøfasen er et sentralt mål for SinkabergHansen. Fasiten gjennom de siste åra bra. Og er det noe som de ansvarlige vet, så er det at gode resultat ikke kommer av seg selv.
– Underveis i produksjonen spiller mye inn, men hvor sterk fisken faktisk er ved utsett er særlig viktig. Derfor er tett dialog med smoltselskap viktig. Mye av mulig negativ utvikling kan knyttes forhold rundt selve utsettet og derfor blir det å være tettest mulig på biologien i denne fasen avgjørende, mener Jakob.
29 år gamle Daniel Engen Lauritzen overtok 1. juli jobben som konsernleder fiskehelse. Fiskehelsebiologen med praktisk erfaring fra frittstående virksomheter i Nord-Norge trakk for knapt tre år siden ned til Namdalskysten.
Utfordringer mangler det ikke på
– Tida i SinkabergHansen har vært utrolig inspirerende. I alle avdelinger er et bevisst forhold til fiskehelse tatt mange steg videre. Fin utvikling gir ekstra energi, selv om vi på ingen måte mangler utfordringer i hverdagen og gjennom driftsåret, erkjenner Daniel.
«Kunnskap gir endring»
Lederen er ydmyk overfor tillit og ansvar gitt både ham og de øvrige på avdeling fiskehelse. Hele tida er det noe som skjer, samtidig som avdelinga er godt i gang med ulike prosesser.
– Mye går internt, men det er også bra ting opp mot forvaltning og næringa generelt. Med det omfanget som vår matproduksjon har, så vil det være en kjerneoppgave å ta vare på all informasjon og kunnskap som næringa samler inn. Det ligger et stort potensial i å evaluere og justere prosedyrer. Å vite hva som fungerer, og deretter fordele oppgaver og ansvar til alle som er med laksen fra start til mål vil avgjøre mye rundt norsk havbruk i framtida, mener den unge konsernlederen for fiskehelse.
Stort potensial i læring fra data som samles inn
Her er vår første bærekraftsrapport
STARTEN: Tilbake til sent 70-tall da pioner Finn Sinkaberg i hovedsak var alene om sin virksomhet med laks – og ikke minst tilhørende fôring.
SinkabergHansen er stolte over å presentere vår første bærekraftsrapport.
Historien går 46 år tilbake til da pioner Finn Sinkaberg for seg selv satte i gang med å arbeide på Marøya i Nærøysund. I dag er bærekraft en viktig del av hverdagen til alle våre vel 300 ansatte, og rapporten gjenspeiler deler av det arbeidet selskapet i dag gjør innen bærekraft.
Foruten aktuelle tall, informasjon og bærekraftsløfter, så finner du også oversikt over vår verdikjede, samt aktuelle tema og møter med mennesker som i dag har tilknytning til virksomheten.
PROTEST: Markeringene mot regjeringens arbeid for ny skattemodell i havbruksnæringa har vært mange – som her i desember 2022 da statsministeren var hos SinkabergHansen på Marøya.
Hvorfor hastverk, finansminister Slagsvold Vedum?
– Kronikk av Ketil Rykhus, samfunnskontakt SinkabergHansen –
Havbruksnæringen må innordne seg lover og forskrifter fra minst ni departement, og mer enn femten direktorat og offentlige etater. Det stilles krav om egenkontroller, internkontroller, kvalitetssystem, kvalitetssikringer, risikovurderinger, revisjoner, dokumentasjoner, innrapporteringer og korrigerende tiltak.
Er det ikke bra nok, eller er ikke endring raskt nok på plass eller effektiv nok, følger straff. I form av gult lys, rød lys, nedtrekk, fratrekk eller bøter. Noen ganger kan mye av dette være helt greit. Det offentlige skal jo tross alt etterse at regelverk overholdes, at fiskevelferden ivaretas og at driften er «bærekraftig».
Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på havbruk har vist at det stilles helt andre krav når myndigheter eller politikere skal foreta seg noe. Det på tross av at utredningsinstruksen, som jo er gitt av nettopp ditt departement, er veldig klar og tydelig på hva dere skal gjøre.
De siste uker og måneder har vi vært vitne til et respektløst løp fra regjeringen som ikke er det norske demokratiet verdig. For egen del toppet det seg med en speed-date med stortingsrepresentantene Pollestad og Nilsen i slutten av april. Jeg var en av de siste i køen av oppdrettsselskap som alle en lang ettermiddag hadde fått femten minutter hver til å fortelle om konsekvensene av grunnrenteskatten. På vegne av SinkabergHansen var jeg opptatt av hva 108 prosent i skatt kan bety for selskapet og våre vel 300 ansatte. Dagen hadde tydeligvis vært lang, for din våpendrager Pollestad hadde gått tom for spørsmål.
Våpendrager Pollestad var tom for spørsmål
Det er ikke vanskelig å forklare hva hyperbeskatning av en hel næring kan bety, men det er åpenbart vanskelig for enkelte å forstå det. Og ikke minst se rekkevidden av et slikt skatteregime.
Den 4. januar i år gikk høringsfristen for forslaget ut. Over 400 høringssvar på samlet vel 14.000 sider sier noe i seg selv. Om hva dette kan bety for en hel næring og en rekke lokalsamfunn. Det skal noe til å få behandlet alt som kommer inn når det er så omfattende. Like fullt, vi ble lovet en forsvarlig behandling av høringsinnspillene.
Flere med meg forventet faktisk at begrunnede tilbakemeldinger hadde blitt tatt på alvor. Med slik utredning at det i proposisjonen ville vært mulig å se hvilke vurderinger departementet og regjeringen hadde gjort på de om lag 57 arbeidsdagene siden høringsfristen gikk ut. Proposisjonen viser dessverre ikke alle de vurderinger og eventuelle utredninger som ble gjort. Det er fremdeles derfor en rekke ubesvarte spørsmål, som flere enn SinkabergHansen ønsker svar på:
Hvorfor er det ikke lagt fram grundigere utredninger eller vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av det foreslåtte skatteregimet? Det gjøres for eksempel ingen betraktninger rundt nettoprovenyets effekter på oppdrettskommunene, andre kommuner eller staten ved innføringen av grunnrenteskatten. Kan det faktisk være slik at dagens skattesystem og skattenivå gir mer igjen til samfunnet både lokalt og nasjonalt i form av sysselsetting og skatteinntekter enn tilbakeføringer til landets kommuner av det som måtte bli igjen etter at ditt departement har tatt sitt?
Det er heller ikke lagt fram noe om konsekvensene for konkurranseevnen til norsk havbruksnæring i et internasjonalt perspektiv, effektene av skattenivået på for eksempel egenkapitalgrad, kontantstrøm, alternativ finansiering eller effekter på investeringer i andre deler av produksjonskjeden. Hvorfor?
Hvorfor er det ikke gitt noe begrunnelse på sammenlikningen av grunnrente på havbruk med grunnrente på vannkraft? Dette er to helt forskjellige næringer med blant annet vesensforskjell i kompleksitet, risiko og markeder.
Det er ikke gitt informasjon om hvorfor grunnrenteskatten på havbruk ikke skal sees i sammenheng med Havbruksutvalgets utredning som nå er utsatt til september i år. Hvorfor? Sistnevnte skal se på hele tillatelsessystemet for akvakultur, som henger tett sammen med valg av skattesystem(er) og skattenivå. Det gis heller ikke informasjon om vurderingene som ligger til grunn for å avvike fra skatteutvalgets anbefalinger.
Regjeringen velger å se bort fra at innføringstidspunktet strider mot grunnloven. Det tas heller ikke hensyn til det faktum at deler av forslaget kan være ulovlig statsstøtte, og at selskapene i tilfelle må betale dette tilbake til ditt departement senere. Hvorfor?
Flere enn vi ønsker svar på rekken ubesvarte spørsmål
Proposisjonen bruker tre linjer på å konkludere med at oppdrettsselskapene og forvaltningen ikke får vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Ingen vet hvordan ditt departement ser for seg at prisgrunnlaget for beregning av grunnrenteskatten skal fastsettes, eller hvilke administrative kostnader dette byråkratiet får for næringen og det offentlige.
Spesielt du og din våpendrager har vært klar på at noe færøysk modell ikke skal innføres slik næringen foreslår. Der tar dere feil. Næringen foreslår ikke at en slik modell skal innføres, men at den skal utredes som ett av de alternativene ditt departement har valgt å overse.
Vi, og flere med oss, har pekt på at det totale skattenivået på ett tidspunkt vil bety at havbruksnæringen ikke kan bidra til at Norge sørger for at FNs bærekraftsmål blir en realitet. Det har dere unnlatt å berøre, også i proposisjonen. Hvorfor?
PÅ MARØYA: Både finansminister Vedum – og regjeringssjefen selv, Jonas Gahr Støre – framholdt at de i saken om grunnrente ville lytte. Her i et møte på Marøya; med samfunnkontakt Ketil Rykhus til høyre.
I starten av desember i fjor hadde noen av dine partikolleger invitert meg med til et møte på ditt kontor om grunnrenteskatten. Der var ditt viktigste budskap at dere lyttet, at grunnrenteskatten ville bli innført og at vi måtte forte oss å sende inn høringssvaret. Fordi dere hadde hastverk. Jeg tillot meg å antyde at du måtte passe på at hastverket ikke ble etterfulgt av lastverk.
Finansminister Slagsvold Vedum: Du har ikke vært ditt ansvar bevisst. Skadeomfanget etter ditt lastverk utløst den famøse dagen på Blaafarveværket 28. september i fjor vil vi ikke se før om tre-fire år, men du kan ikke utelukke at du selv regelmessig vil bli minnet om lastverket. Første gang i september i år.
Vi har vært vitne til et respektløst løp fra regjeringen som ikke er det norske demokratiet verdig
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
