Blått og grønt skaper
ny kunnskap sammen

Lokalene på Marøya som før huset foredling av laks blir nå en framtidsrettet test- og demonstrasjonsarena. For et vidt spekter innovasjoner innen framtidsrettet blågrønn næring.

Et våtlaboratorium er hva det nye selskapet BioTA skal utvikle. BioTA (= Biologisk TestArena) er i utgangspunktet et løft mellom FoU og utdanningsaktør Val FoU, havbrukskonsernet SinkabergHansen og teknologiutvikler Mekon.

Etableringen skjer med et bredt utvalg sjø- og landbaserte næringer bokstavelig talt på alle kanter. Nærøysund er stor på både sjømat og landbruk. «Våtlabben» skal fungere som test- og demonstrasjonsarena for aktiviteter i vann. Ressursgjenvinning, sirkulærøkonomi og innovasjon på et bredt felt skal gi virksomheten kraft og retning. I fortsettelsen er det naturlig at flere aktører kommer inn; noe som det kan åpnes for.

Akvaponi gjøres kjent
I oppstarten vil akvaponi stå sentralt. Akvaponi er et konsept hvor vannlevende organismer som fisk og skalldyr produseres i relasjon til et system med planteproduksjon. Det være seg grønnsaker og/eller planter med ulik nytteverdi. Grunnlaget er effektive produksjonsmetoder med redusert bruk av ikke fornybare ressurser – og evne til å motstå klimaendringer.

Styreleder Halvor Mortensen i BioTA mener lokaler og geografisk plassering rimer med visjoner og mål for etableringen. Utgangspunktet er sammensatt; behov for et nytt regionalt fagmiljø, strategi for å «ta heim» FoU, samt videreutvikling av etablert næringsliv.

Nyvinninger og tekniske løsninger

– I Nærøysund, på kaikanten midt i en stor region for både hav- og landbruk, kan dette knapt bli bedre. Hos BioTA vil nyvinninger og ulike tekniske løsninger prøves ut i kontrollerte former. Både i forhold til marked og mer spesialiserte fagmiljø er plasseringen særs gunstig, framholder Mortensen som viser til at Sverige og Finland har kommet langt med akvaponi.

– Våre naboland dyrker brorparten av forskjellige produkter i lukkede system med bærekraftig bruk av ressurser.

Møte- og servicepunkt
– Vi snakker om et tilgjengelig servicepunkt for næringslivet. På den gjerne krevende veien fra grunnide til ferdig utviklet produkt blir BioTA en «mellomromsaktør» som henter kunnskap, formidler kontakter og videreutvikler konsepter, utdyper styreleder Mortensen.

Bruk av slam, ulik biologisk produksjon og teknologisk uttesting og verifisering er naturlige utgangspunkt for virksomheten i de tidligere foredlingslokalene til SinkabergHansen. BioTA skal videre være en arena for kunnskapsbygging, med relasjon til ulike fagmiljøer: Forskning og utvikling (FoU), næringsliv, offentlig forvaltning og utdanningsinstitusjoner.

En naturbasert næringspark

Eskil Laukvik, konsernleder fabrikk i SinkabergHansen, ser klare muligheter i fortsatt utvikling av en naturbasert næringspark.

– I praksis samlokaliseres BioTA med en komplett verdikjede innen havbruk, samtidig som et stort utvalg aktører innen grønn og blå næring opererer i umiddelbar nærhet, sier Laukvik. Han gleder seg over at det fortløpende skapes ny aktivitet i det gamle fabrikkbygget:

Egen havbruksavdeling har et moderne tilvekstsenter, mens Viplast produserer store mengder emballasje. Videre har egne veterinærer/fiskehelsepersonell en mikrolab, før nå BioTA etableres.

Flere vil komme med
Prosjektmedarbeider Kjetil Lindgjerdet ved Val FoU blir den første i etableringen. De kommende årene har aktørene i samarbeidet klare forventinger til vekst og utvikling.

– Vi er trygge på så vel behov som potensial. Med BioTA ser vi fram til spennende prosjekt hvor aktører i og rundt Nærøysund kan spire og vokse videre, framholder Lindgjerdet og Ragnar Sæternes, FoU-ansvarlig i SinkabergHansen.

Et tilgjengelig servicepunkt for næringslivet

SbH-støtte 2023 til
20 ulike mottakere

Litt på overtid (fire dager) har vi den store gleden av å kunne presentere lista for «SinkabergHansen-støtte 2023»: 20 mottakere som hver seg har på gang aktiviteter for barn- og unge.

Siden første runde i 2015 har vår ordning blitt vel kjent i de fem kommunene hvor vi har aktivitet. Og noe som SinkabergHansen håper kan videreføres – dog ikke garanteres.

At invitten er noe som lag og foreninger også slutter opp om, er tydelig. I år kom det inn nær 70 ulike henvendelser til oss innen fristen ved utgangen av februar måned.

Det viser aktivitetsnivå, og ambisjoner, for å skape unike miljø som er imponerende. Både som ansvarlig arbeidsgiver, og ikke minst som enkeltpersoner, vil vi i SinkabergHansen igjen få bifalle alle dere frivillige som skaper nærmiljøer! 😊

Her de 20 lag og foreninger som mottar SinkabergHansen-støtte 2023:

• Sømna Hornmusikk, jubileumskonsert/rekruttering – kr 10.000
• Brønnøysund IL fotball, mangfoldsprosjekt for ungdom/jenter – kr 20.000
• Leka kommune, musikkutstyr ungdomsklubben – kr 30.000
• Bindal kystlag, lavvoer for ulik bruk ungdom – kr 17.000
• Øyen Velforening, redningsutstyr badeplass – kr 20.000
• UL Fram, oppgradering lekeplass – kr 5.000
• Bøkestad utmarkslag, oppgradering rekreasjonsområde – kr 30.000
• Kula IL, deltakelse Kippermocupen – kr 15.000
• Abelvær Vel, diverse utstyr og spill – kr 20.000
• Kolvereid fotball G13, J13 J15 og G16: Deltakelse Storsjøcupen – kr 20.000
• KIL Sportsmix, diverse utstyr for aktiviteter – kr 10.000
• Ottersøy og omegn grendelag, utstyr aktiviteter i Fjellvang – kr 20.000
• Kolvereid IL J12 handball, deltakelse cup Sandnessjøen – kr 12.500
• RIL Fotball, arrangement Fair Play – kr 25.000
• Sjøhaugen Velforening, bidrag til lekeplass – kr 20.000
• Lauvøya barne- og ungdomsgruppe, lekeanlegg Sørvatnet – kr 20.000
• Ytre Namdal Klatreklubb, innkjøp av utstyr klatrehallen – kr 20.000
• Kolvereid Skytterlag, planlagt rekrutteringsarbeid – kr 15.000
• Foldereid IL skigruppe, bidrag til løypemaskin – kr 50.000
• Kolvereid IL badminton, innkjøp av utstyr – kr 19.000

Vi ønsker mottakerne lykke til med årets aktiviteter!

 

Sommer + jobb = SinkabergHansen

Sommer. Et av de fineste ordene vi har. Også når vi henger på «jobb». Hos oss i SinkabergHansen er sommerjobb en god tradisjon. Ved alle avdelinger. Nå kan du gå inn på vår hjemmeside og søke på sommerens utfordring hos oss!

Om du alt har erfaring fra tidligere år, eller er helt fersk og vil smake litt på sjømatnæringa, er det bare å klikke på siden «Jobbtilbud» og velge «Sommervikar 2023».  Ved å trykke på den blå søkeknappen på siden får du opp skjemaet som skal fylles ut. Årets periode går fra 26. juni til 13. august.

Du kan enten legge ved ferdig tekst eller skrive noen ord om deg selv. Da er du på god vei til både å tjene penger og ikke minst nyttig arbeidserfaring som kan bidra til dine videre valg i utdanning og yrkesliv!

Foran deg står både interessante og hektiske dager ved alle våre avdelinger. Laksefabrikken på Marøya med slakteri og filetproduksjon er avdelingen med flest sommervikarer. Samtidig er det også god mulighet for jobb på sjølokalitet, ved verkstedavdeling, på smoltanlegget – eller om bord på servicebåt. Hvordan hverdagen kan arte seg på Laksefabrikken ser du i videoen under.

 

Linken for å søke er alt åpen, mens fristen for søknad er satt til onsdag 1. mars

Hvis du skulle ha spørsmål rundt vårt opplegg for sommerjobb, kan en henvendelse på epost sendes til konsernleder HR Frode Lauritzen – frode@sinkaberg-hansen.no

Gjør klar til en vel etablert sak …

Skrus tida ni år tilbake, lander vi i 2014.

Året for første runde med «SinkabergHansen-støtte». Og igjen, altså for niende gang på rad, har vi gleden av å invitere til støtte av lokale tiltak.

Særlig innrettet mot barn og ungdom. For et regionalt havbruksselskap er det naturlig at vi på alle måter er opptatt av gode oppvekstmiljø. Historien så langt har gitt et vell av lokale tiltak med mål om glede og aktivitet. Gjerne handler det om kultur og idrett i vid forstand.

Som i fjor, kan ildsjeler og andre engasjerte i fem kommuner hvor SinkabergHansen opererer i søke om bidrag: Nærøysund, Bindal, Leka, Brønnøy og Herøy.

Også for 2023 blir oppfordringen at alle «med noe på gang» melder seg. Vi vil gjerne motta e-post med grei beskrivelse om hvorfor du/dere tenker at deres prosjekt fortjener støtte!

Fristen for å fortelle om deres planer og ønsker er tirsdag 28. februar.

Mailen merkes «Støtte 2023» og sendes post@sinkaberg-hansen.no

Eventuelle spørsmål kan rettes til samme adresse. Så; etter intern vurdering, vil årets tildelinger gjøres kjent fredag 24. mars 2023

Vi ser fram til mange gode henvendelser!

 

GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK

– Høringssvar fra SinkabergHansen 

Fra avsnittet om havbruk i Hurdalsplattformen:

«Regjeringen vil legge til  rette  for  videre  vekst  for  å  skape  flere  arbeidsplasser,  mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.»

 

OPPSUMMERING:
SinkabergHansen mener at
a) verken Havbruksskatteutvalget  (NOU  2019:18) eller Finansdepartementets høringsforslag i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til, eller  vurdert  effektene  av  totalbeskatningen havbruksnæringen utsettes for gjennom forslaget som høres

b) Havbruksskatteutvalgets utredning ikke oppfyller vilkårene i utredningsinstruksen

c) Skatteutvalgets vurderinger for innføring av grunnrente har stor avstand i innhold og konsekvenser sammenliknet med høringsforslaget

d) høringsforslaget ikke inneholder informasjon som dokumenterer at vilkårene i utredningsinstruksen er oppfylt

e) en eventuell gjennomføring av forslaget fra 1.  januar 2023 er i strid med intensjonene i grunnlovens § 97 om lover og forskrifters tilbakevirkende kraft

f) selskapet har dokumentert omfattende negative konsekvenser for videre drift av selskapet dersom forslaget gjennomføres

g) havbruksnæringen ikke utnytter en knapp naturressurs, og at

h) regjeringen har satt til side norske forpliktelser for å bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål, spesielt bærekraftsmål nummer
−2   – utrydde sult
−3   – god helse og livskvalitet
−7   – ren energi til alle
−8   – anstendig arbeid og økonomisk vekst
−9   – industri, innovasjon og infrastruktur
−11 – bærekraftige byer og lokalsamfunn
−12 – ansvarlig forbruk og produksjon
−13 – stoppe klimaendringene
−14 – livet i havet,  og
−15 – livet på land.

Derfor mener SinkabergHansen at høringsforslaget om grunnrenteskatt på havbruk må trekkes tilbake, og endringer i skatteregimet som berører  havbruksnæringen må utredes på en forsvarlig måte og gjennomføres slik at punktene a) til h) ovenfor er tilstrekkelig hensyntatt.

Slik SinkabergHansen forstår høringsforslaget vil Finansdepartementets forslag til totalbeskatning i vesentlig grad bidra til å hindre videre bærekraftig vekst for selskapet og for norsk havbruksnæring. I et bærekraftsperspektiv vil en slik tvungen nedskalering av investeringer ikke være riktig prioritering.

Tvungen nedskalering vil ikke være riktig prioritering

For eksempel vil investeringer i biomasse binde kapital hele den tiden fisken står i sjøen.  Rentekostnaden ved denne investeringen vil ikke kunne trekkes fra før etter at fisken er slaktet ett til to år senere. Denne ekstrakostnaden vil påvirke investeringen, og følgelig vil ikke grunnrenteskatten slik den er foreslått være investeringsnøytral.

Gjennomføres høringsforslaget vil SinkabergHansen få et underskudd i vedlikeholdsbudsjettet på minimum 30  mill. NOK  per  år. Det innebærer blant  annet gradvis reduksjon i egenkapital, dårligere  lånevilkår og svekket investeringsevne. Den totale skattleggingen av havbruksnæringen som foreslått i høringen vil gi en selvforsterkende negativ utvikling av soliditeten til selskapet SinkabergHansen.

SinkabergHansen mener at Havbruksskatteutvalget ikke omtaler den betydningen biologisk risiko, som et særtrekk ved havbruksnæringens produksjon, har,  og som gjør det irrelevant å sammenlikne havbruk med utnyttelse av begrensede naturressurser som olje, vannkraft og vindkraft. Utvalget unnlater også å omtale  biologisk risiko som en vesentlig faktor for historisk verdifastsettelse av produksjonstillatelser.  Høringsforslaget  følger ikke opp manglene ved   Havbruksskatteutvalgets utredning.

SinkabergHansen mener at betydningen av valutakursenes svingninger må utredes vesentlig bedre, for derved  å  få  et  bedre  grunnlag  for  å  fastslå betydningen valutakursene  har  for  lønnsomheten  til  havbruksnæringen. Først da vil det være riktig å konkludere med denne parameterens betydning for valg av skatteregime.

Tiden etter at forslaget om grunnrenteskatt ble fremlagt avdekker åpenbar manglende kvalitet i prosessen forut for fremleggelsen, uforsvarligheten i selve forslaget og manglende forståelse av mulige midlertidige og langvarige negative konsekvenser. Den viser også regjeringens makt i å definere innholdet i begrepet «grunnrente», og ulike politikere og andre aktørers ønsker og motiv for å tilpasse «grunnrente» til egne ideologier.  Regjeringen antok at den kunne forsikre seg mot de negative konsekvensene ved valg av tidspunkt og begrunnelse for fremleggelsen av forslaget. Bredden i, og omfanget av de negative konsekvensene til det fremlagte forslaget, og regjeringsrepresentantenes uttalelser i etterkant viser at regjeringen ikke evnet å forutse konsekvensene.

Det har i løpet av høringsperioden kommet flere utspill fra regjeringen som i til dels stor grad endrer forslaget som er på høring. Et poeng som skaper vesentlig usikkerhet, er Skatteutvalgets uttalelse  når  det  gjelder  Finansdepartementets  forslag  om  bunnfradrag  og  om  produksjonsavgift.   Til  det  skriver   Skatteutvalget   at «Det   foreslåtte   bunnfradraget   vil   svekke   grunnrenteskattens  effektivitetsegenskaper  og  bør  etter  utvalgets  mening  ikke  innføres.».  Når det gjelder produksjonsavgiften skriver Skatteutvalget at «En grunnrenteskatt bør komme til erstatning for dagens vridende produksjonsavgift.».

Statsminister Jonas Gahr Støre,  finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran har alle i sine møter med  SinkabergHansen fremholdt at forslaget om grunnrente i havbruk som  nå  er på høring med høringsfrist 4.  januar 2023 er reell.  De har alle tre også  presisert  direkte overfor SinkabergHansen at grunnrente blir innført fra 1.   januar  2023.  I møte med  finansminister Slagsvold Vedum den 9. desember 2022 unnlot finansministeren å avkrefte at grunnrentesatsen er bestemt til 40 prosent. I lys av informasjonen SinkabergHansen har mottatt  fra  statsministeren og to statsråder i tre ulike møter er det på sin plass å betvile at denne høringsprosessen er reell.

I lys av informasjon fra regjeringen betviles at høringsprosessen er reell

Det forventes likevel at regjeringen bidrar til at høringen av forslaget om grunnrente i havbruk følger det norske demokratiets regler, og legger til rette for en  forsvarlig prosess for gjennomgang av beskatning av havbruksnæringen som en del av det generelle skattesystemet, etter at både Skatteutvalget og Havbruksutvalget har lagt frem sine utredninger.  SinkabergHansen mener at havbruksnæringen ikke oppfyller vilkårene for grunnrente, og at regjeringen i vesentlig grad har bidratt til å endre definisjonen av grunnrente fra en leie på utnyttelse av en begrenset naturressurs til å omfatte en hyperskattlegging av   næringsaktivitet som (tilsynelatende) har superprofitt.

Videre er det viktig å presisere at vårt høringssvar ikke handler om evnen eller viljen SinkabergHansen har til å betale skatt eller bidra med mer til fellesskapet. Havbruksnæringen er en næring som allerede bidrar med vesentlig mer i skatter og avgifter til fellesskapet enn det enkelte talspersoner for grunnrenteskatt på havbruk gir uttrykk for.

Dette høringssvaret handler om svake og mangelfulle konsekvensutredninger, og følgene det har fått for hele havbruksnæringen. Ikke bare er det behov for  forutsigbarhet i skattleggingen av en av de viktigste næringene som skal bringe velferdsstaten inn i  fremtiden. Det er også behov for forutsigbarhet i prosessene for å hindre både kortsiktige negative effekter slik det er  dokumentert høsten 2022 med blant annet halvering av selskapenes verdier, permitteringer av ansatte som følge av usikkerhet i grunnlaget for kontraktsinngåelser, og utsettelser og kanselleringer av store investeringer som setter mange arbeidsplasser i fare.

De økonomiske effektene av dette overskrider langt det årlige provenyet regjeringen antar  å  få  inn  gjennom  en  grunnrenteskatt  på  havbruk.  Det  vil  med  stor  sannsynlighet,  og  uavhengig  av  resultatet  av  Stortingets  behandling  denne  våren,  ta  flere  år  før  de  negative effektene av pressekonferansen den 28. september har blitt korrigert for.

Høringsforslaget med korrigeringer kommunisert i media i løpet av høringsperioden varsler behov for etablering av  et  omfattende  byråkrati  for  å  kontrollere  oppdrettsselskapenes  skattetilpasninger  og  korrektheten i skattebidraget. Alt dette i en tid hvor byråkratiet allerede forårsaker millioner av tapte skattekroner til fellesskapet gjennom utfordringer knyttet til kvalitet, kompetanse, kapasitet og  effektivitet  i  saksbehandlingen.  I en tid hvor det forventes at havbruksnæringen skal  bidra  til  fellesskapet,  er dette byråkratiets bidrag.

SinkabergHansen støtter høringssvaret til Sjømat Norge, men vil i det følgende utdype enkelte forhold vi mener  er  av  stor  betydning.  Dette gjelder selve forslaget,  prosessen  og  de  mest  vidtrekkende  konsekvensene for SinkabergHansen. Det er ikke vurdert hensiktsmessig å kommentere på de forhold som vil påvirke fordelingen mellom kommuner (med oppdrett), fylkeskommuner og stat.

Lenke til høringssvaret fra SinkabergHansen

Lenke til regjeringens samleside høring – Grunnrenteskatt på havbruk