Livreddende aksjon for unik varmblodig havarist
Et «havarert» eksotisk hunndyr. Funnet i en Sinkaberg-lokalitet nordvest i gamle Vikna. For de tobeinte som til daglig ivaretar fisk var møtet eventyrlig – for havskilpadda en avgjørende redning.
Denne kjølige dagen i oktober ved Kråkøya ble et klart eksempel på at «Ingen vet hva morgendagen bringer». Verken driftstekniker Jan Audun Hansen eller de andre kollegene visste helt hva de skulle tro da de plutselig sto med en åpenbart eksotisk skapning mellom hendene.
Trolig kraftig redusert, men fortsatt i live …
For ingen av planetens vel 350 skilpaddearter hører naturlig hjemme oppe i grenselandet mot polarsirkelen. Samtidig kan det altså skje at naturkrefter og havstrømmer sender en i utgangspunktet varmblodig skapning ekstremt ut av sitt naturlige miljø.
Sterkt truet art
Dyret i denne fortellingen er av arten glattkarett (Vitenskapelig navn: Caretta Caretta). Den nest største av alle havskilpadder er sterkt utrydningstruet i sitt naturlige habitat; tropiske og tempererte hav. Før mandag 20. oktober 2025 hos Sinkaberg i Nærøysund er glattkarret ifølge Wikipedia funnet tre ganger i Norge: I Sogn og Fjordane året 1951, ved Stavanger i 2013 og senest 11. april 2022 ved Fjellværsøya på Hitra. Sistnevnte var død og bare et skjellet, men likevel et vitenskapelig funn …
Driftstekniker Jan Audun Hansen var den som under dagens sjekkrunde på merdkanten oppdaget det helt spesielle. Etter den første store overraskelsen og med skilpadda på knappe 40 centimeter oppe i arbeidsbåten, meldte spørsmålet seg: Hva nå? Verken Statens naturoppsyn, Mattilsynet eller Havforskningsinstituttet viste seg å ha noen stor beredskap for eksotiske dyr på ville veier.
– Normalt for denne arten er havvann på mellom 20 og 27 grader. Her hos oss på Namdalskysten var det litt over 10, så det var ikke noe merkelig om damen var litt «slakk i draget», forteller Jan Audun nå i ettertid. Anelsen om kjønn kom ut fra at hanner har en tydelig hale ut fra skallet, noe hunnene ikke har.
Imidlertid ble fagansvarlig for tropiske arter ved Akvariet i Bergen, Remi Andersen, mer enn normalt ivrig da han ble kjent med bilder og førstehånds info om det spesielle funnet. I dialog med dyrepasserne fra Sinkaberg ble det straks startet med en plan for å redde og rehabilitere skilpadda – som i normale forhold kan bli opp mot en meter i størrelse.
Permisjon på unikt grunnlag
Tirsdag fikk Jan Audun derfor permisjon fra daglige oppgaver. Med anvisninger fra Bergen gikk han hjemme på Lauvøya i gang med å snekre ei solid utrustet og isolert kasse. Etter noen timer ble så damen, for anledningen hvilende i en seng av fersk tang, løftet pent inn.
Den lange, men tross alt raske, ferden til Akvariet i Bergen kunne starte.
Først fra Lauvøya til Rørvik Lufthavn Ryum hvor både kassen og innholdet ble forskriftmessig klarert. Her overtok Widerøe så i hovedrollen for en kvikt organisert operasjon. Besetningen på WF793 til Værnes tok personlig ansvar og bar kassen inn på maskinen. Fra Stjørdal en ny avgang til målet Flesland og Bergen – hvor en spent fagansvarlig Remi sammen med sine folk ventet på havskilpadda fra helt nord i Trøndelag.
En hendelse tett dokumentert og dekket av media; ikke minst NRK som laget et behørig nyhetsinnslag og direkterapport fra mottakelsen i Bergen (fra 09:38 i sendingen). En ikke minst lettet Remi Andersen kunne slå fast at skilpadda også hadde håndtert flyturen over hav og land.
«Dagen derpå» var de ansvarlige ved Akvariet i full sving med oppfølging.
– Videre opplegg blir omfattende veterinærsjekk, prøvetaking, eventuell medisinering og karantene i utgangspunktet 30 dager. Og ikke minst må vi kontrollert øke temperaturen på henne. En grad i døgnet er det ønskelige og vi vil sette mye inn på å få dyret i skikkelig form igjen, signaliserer fagansvarlig Andersen.
På vegne av Akvariet i Bergen verdsetter han engasjementet og innsatsen som Jan Audun og de øvrige i selskapet la ned for å komme den sjeldne skilpadden til unnsetning.
– Vi er rett og slett imponert over folket i Sinkaberg. De brydde seg, og alt det praktiske som kom i strand i løpet av timer og logistikken rundt transporten til Bergen var helt eksemplarisk og kunne ikke ha gått bedre, mener Remi Andersen.
Tilbake på Namdalskysten er veldig mange opptatt av den videre skjebnen for skilpadda.
– Flott om hun klarer seg godt og får et bra opphold, selv om det er Bergen vi snakker om, spøker en engasjert finner og dyrepasser Jan Audun som håper kanskje ved en senere anledning å få treffe den forvillede skapningen.
Topp velferd fra utsett til slakt?
Tidligere i sommer en jobb utenom det vanlige – selv for Sinkaberg, som er i front på skjerming i sjøfasen. Målet er ubehandlet og lusefri laks fra smoltutsett til slaktemoden.
Fra lokalitet Mulingen, etter utsett i semilukkede merder i oktober 2024, ble fisken flyttet til et anlegg lengre ut i Bindalsfjorden – og direkte senket i dypet. Snittet på laksen var vel to kilo, og samlet krevde operasjonen med flytting fra i utgangspunktet seks merder om lag ei arbeidsuke.
Mottaker av fisken var lokalitet Øksningen, og utsettet her er det første etter overgang til SINK, Sinkaberg sin egen løsning for nedsenkede anlegg. Den avgjørende luftkuppelen er plassert på om lag 25 meter, med resten av buret på dybde ned til over 60. Kuppelen gjør at laksen jevnlig kan hente luft og regulere svømmeblæra si – viktig for normal funksjon og velferd.
Flyttingen var koordinert mellom personellet ved Mulingen, besetningen på Sinkaberg sin egen servicebåt «Marøy Viking», brønnbåten «Ronja Nærøysund», samt ikke minst egne folk og innleide ressurser ved Øksningen som tok imot fisken.
Video: Møt de som jobber for fisken!
I Sinkaberg kan «skjermet» bety ulike driftsformer: Fra storsmolt på land, via barnehage-lokaliteter i vann med lav salinitet, lukket merd i fjordsystem til altså senkede bur på ulike lokaliteter. I 2025 settes all fisk ut skjermet. Blant disse altså en stor andel nedsenket; en teknologi som vi i Sinkaberg gjennom flere år målbevisst har videreutviklet.
Entydig erfaring rundt dyp drift er at fisken står ubehandlet og med høy score på alle velferdsindikatorer. Og ikke minst: med et lavere lusepress nede i vannsøylen, målt mot åpne overflatemerder.
Selv om vi kan finne lus i dypet, har vi ikke erfart at det medfører intern smitte i anlegget. Til nå har Sinkaberg loggført enkeltmerder uten behov for avlusing før utslakt – med tilhørende særdeles lav dødelighet og ditto høy andel superior slaktefisk.
Med det strategiske valget å skjerme all sjøsatt fisk er Sinkaberg langt framme – og i denne omgang er altså kombinasjonen med lukkede merder og nedsenket anlegg interessant. I løpet av 2026 kommer svaret om vi lykkes med en hel produksjonssyklus i sjø uten forstyrrende avlusingsoperasjoner.
I 2026 får vi svaret om målet virkelig kan nås!
Med en samlet fartstid på 48 år, har Sinkaberg særlig gjennom de siste 10 årene økt antall ansatte stort. I dag er vi om lag 360 på «laget» – alle fast ansatte og (nesten alle) bosatt lokalt.
Med fire lokaliteter koblet til fast landstrøm kutter Sinkaberg 650.000 liter diesel og 1.700 tonn CO₂ årlig. Det gir både miljøgevinst, bedre drift og varige verdier i lokalsamfunnet.
- 1
- 2
- 3
- …
- 10
- Next Page »