Dro glidelåsen og senket fisken

Atlantis Subsea Farming har nå satt ut fisk i de nedsenkbare merdene for tredje gang. Nå på lokaliteten Otervika helt sør i Nordland. Det ble satt ut fisk på cirka 1,5-2,0 kilo i to nedsenkbare merder, med 170.000 i hver.

Etter at glidelåsen ble lukket og sikret og merden senket, skal fisken stå i dypet fram til slakting utpå høsten. Det er satt inn biomasse både fra Atlantis og SinkabergHansen i merdene.

Når fisken er utslaktet vil prosjektet bli evaluert opp mot målkriteriene og konvertering av utviklingstillatelsen vurderes.

Laksen var tilnærmet lusefri ved utsett og hadde en god helsestatus. Utviklingen i lusesituasjonen skal overvåkes i dypet med Aquabyte sitt kamerasystem da det er viktig å ha anlegget mest mulig nedsenket for å unngå lusepåslag.

«Fisken roet seg fort etter utsett og vi følger nå nøye med på svømmehastighet, adferd og fôring. Fisken skal lære seg å bruke luftkuppelen for å fylle svømmeblæren og venne seg til et liv i dypet», sier prosjektleder Trude Olafsen. «Det har vært en fantastisk innsats fra hele prosjektteamet den siste tiden for å klargjøre alt til utsettet – ikke minst fra de som jobber på lokaliteten.»

Anlegget er rigget med fire nedsenkbare merder for å få erfaring med flere merder i en og samme rammefortøyning. Basert på erfaringene fra forrige utsett er det gjort tekniske endringer knyttet til selve kablings- og styringssystemet, bøyer og luftkuppel.

Atlantis Subsea Farming fikk i 2018 tildelt en utviklingstillatelse for å teste ut nedsenkbare merdanlegg. Selskapet er eid av SinkabergHansen AS, AKVA group ASA og Egersund Net AS.

For mer informasjon, se www.atlantisfarming.no

Kamera følger utvikling av lus nede i merden

 

KRONIKK:
Av Ketil Rykhus,
samfunnskontakt i SinkabergHansen

Troen på trafikklysets fortreffelighet som problemløser

«Hvert år dør et stort antall laksefisk i oppdrettsmerdene. I 2019 var det ifølge Veterinærinstituttet nær 60 millioner. Det er helt klart alt for mange, selv om trenden er at det blir færre. I tillegg kommer all rensefisken som dør på jobb. Flere titalls millioner. Alle er enige; dette ikke kan fortsette. Noen mener løsningen er å putte dyrevelferd inn i et trafikklys tilvarende som for lakselus. Det er å undergrave tilliten til et hensiktsmessig regelverk og en troverdig kompetent myndighet.

Målet er vi enige om, men veien dit er uklar. Mange har sterke synspunkt og forslag til veivalg. De som blir hørt er dessverre ofte ikke de samme som vet hvor skoen trykker. Da kan det bære galt av sted. Så også nå, hvis ikke noen av de som vet hvor skoen trykker setter ned foten. SinkabergHansen vet minst like godt som mange andre hvor det trykker. Og nå setter vi ned foten!

Noen selskap bruker ikke rensefisk, og noen selskap har en dødelighet på kanskje fem prosent. Bra sammenliknet med landsgjennomsnittet som er cirka 15 prosent dødelighet, men det er likevel ikke godt nok. Sammenlikner vi havbruk med tilsvarende matproduksjon på land, er det noen som er bedre, og andre som ikke gjør det fullt så bra. Mange sier at vi ikke skal sammenlikne oss med landbruket. Greit nok, men det skal ikke forhindre oss fra å gjøre noe for å bedre egen situasjon.

Ifølge Veterinærinstituttets tall er det lakselus som er den desidert største årsaken til både den høye dødeligheten, og til dårlig velferd for fisken i merdene. Får laksen for mye lus må fisken håndteres, og da blir fort velferden dårligere. Da kan også sykdom skape problemer, som igjen gir dårligere velferd.

For det første; erkjenn utfordringene!

For å løse velferdsutfordringene må tre hovedfaktorer prioriteres. For det første er det viktig at en samlet havbruksnæring erkjenner utfordringene og jobber systematisk for å løse dem. For det andre trenger vi et hensiktsmessig regelverk. For det tredje trenger vi en myndighet som er kompetent.

Tilbake til det første. Om ikke næringen har forstått det selv, er det mange som vet. Og kanskje flere som tror de kjenner problemet og vet hva som er løsningen. Mange nok til at vi nå vet at dyrevelferd er en utfordring. Havbruksnæringen har kommet langt i arbeidet med å bedre velferden. Dessverre er det mange som tror at bare dødeligheten går ned, så har fisken det bra. Så enkelt er det ikke. Som for oss mennesker er det greit å ha det bra også før vi dør.

Det jobber vi med å få til. Finne ut hvordan vi best kan måle og dokumentere, og ikke minst forbedre. Den systematiske tilnærmingen mangler ennå hos mange, men den kommer. Blant annet gjennom arbeidet som nå gjøres i regi av Sjømat Norge. Vi må ta hensyn i hele produksjonskjeden, alle de situasjoner der velferden kan utfordres både på grunn av utstyret og håndteringen.

Vi må forbedre regelverket …

Det andre vi må forbedre er regelverket. Vi har en lov om dyrevelferd, men ikke en god nok forskriftssamling. Viktig her er det samme som for alt annet; det må være hensiktsmessig. Regelverket skal tjene et formål, nemlig å sørge for at fisken har det bra og får det enda bedre. I tillegg skal det være forståelig å etterleve, og fornuftig å håndheve. Det skal gi mening når et vedtak fattes av Mattilsynet. Hvordan skal vi få til det?

Dette får vi til hvis vi har en myndighet som er kompetent. Med kompetent menes noe mer enn at myndigheten er lagt til Mattilsynet. Det må bety at Mattilsynet har ansatte med tilstrekkelig kompetanse. For eksempel veterinærutdannede inspektører og saksbehandlere, og ikke minst: Ledere som forstår de velferdsmessige aspektene. Videre må Mattilsynet sitte med bred kunnskap om hva som virkelig rører seg i havbruksnæringen, og hvor raskt utviklingen faktisk går. Ut over det må Mattilsynet ha tilstrekkelig kapasitet. Både til ordinære inspeksjons- og saksbehandlingsoppgaver, og ikke minst når det gjelder forsøk og utprøving av nytt utstyr og nye metoder.

Først da kan vi snakke om at Mattilsynet er en kompetent myndighet – som ikke blir et hinder for en dyrevelferdsmessig forsvarlig utvikling. Alt dette får vi til hvis vi vil, både næringen og Mattilsynet gjennom en konstruktiv dialog. Vi får det til fordi vi ikke har noe valg, og fordi vi har et ansvar. Vi er ansvarlig for dyrevelferden.

I dette bildet; trenger vi et trafikklyssystem? Overhodet ikke. Putter vi utfordringene inn i et trafikklys er det fordi noen har for sterk tro på trafikklysets fortreffelighet som problemløser. Kanskje er det fordi det er noen premissleverandører som burde overlate til de som vet og kan, og som i konstruktiv dialog og hardt arbeid bidrar til løsningene. Et trafikklyssystem vil svekke troverdighet og tillit til et hensiktsmessig regelverk og en kompetent myndighet.»

Dyrevelferd kan ikke klemmes inn i et trafikklys. Til det er dyrevelferden for viktig!

 

Emilsen Fisk inn i settefisk

– kjøper større andel av Bindalssmolt og Svaberget Smolt

Emilsen Fisk kjøper seg inn i selskapene Bindalssmolt og Svaberget Smolt. En andel på 34 prosent i begge selskapene sikrer oppdretteren i Nærøysund tilgang på egen smolt, samt verdifull fleksibilitet og kvalitet for utsett i et langsiktig perspektiv.

SinkabergHansen eier i utgangspunktet både Bindalssmolt og Svaberget Smolt; lokalisert bokstavelig talt på grensa mellom Nordland og Trøndelag. Bindalssmolt er et rent gjennomstrømmingsanlegg etablert i 1985 og senere renovert i flere omganger, mens Svaberget Smolt fysisk på trøndelagssida (Nærøysund) er et større RAS-anlegg som vil være ferdig installert første kvartal i 2022.

Avtalen mellom Emilsen Fisk og SinkabergHansen gjelder fra 1.1.2021 og ble endelig signert i går torsdag.  Både Bindalssmolt og Svaberget Smolt vil videreføres som før, uten navneendring. Overordnet blir god smolt i rett størrelse for begge eierne; samt for kunder med langvarig samarbeid med Bindalssmolt.

«Godt å komme inn»
Daglig leder Roy Emilsen i Emilsen Fisk sier seg meget fornøyd med avtalen og eierposten som legges under Emilsen Gruppen.

– Handelen gjør oss selvforsynt med settefisk. Vi kjenner Bindalssmolt som en leverandør med verdifull erfaring og som har levert kvalitet over lang tid. Det gjør det godt å komme inn her. Svaberget Smolt vil gi det nødvendige løftet inn i framtida, ved at vi i stor grad kan skreddersy både tidspunkt, størrelse og ikke minst hvor vi kan sette ut fisken, sier Emilsen.
Konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen verdsetter det forsterkede samarbeidet mellom selskapene.

– Ikke minst Svaberget Smolt er en betydelig investering som vil ruste oss for videre vekst. Storsmolt, fleksibilitet, felles planlegging og fortsatt samdrift i sjøen vil videreføre en strategi hvor god dyrevelferd, forebygging av lus og generelt effektiv drift er nøkkelfaktorer, sier Svein-Gustav Sinkaberg.

Forsterket samarbeid
Som lokalt eide oppdrettere har Emilsen Fisk og SinkabergHansen samarbeidet i over 40 år. I 2017 gikk selskapene inn i formell samdrift på sjøen, som også ga etablering av et felles selskap for drift av avlusingsmateriell – SBH Emilsen Akvamiljø AS.

 

Fakta Bindalssmolt (etablert 1985):

–          Cirka 5.500 m3 karvolum

–          Rent gjennomstrømningsanlegg.

–          Årlig produksjon på om lag 3,5 mill. smolt/400 tonn

 

Fakta Svaberget Smolt (fullføres 2022):

–          Cirka 13.600 m3 karvolum

–          RAS-anlegg med «zero wather change»

–          Årlig produksjon på cirka 6 mill. smolt/2.000 tonn

–          Grunnflate hovedanlegg 13.000 m2 + noen servicebygg

–          Ekstraordinært med anlegget blir membranfiltrering som et av flere rensetrinn på inntaksvannet, og at det ikke vil tas opp sjøvann til anlegget. Kjøling skjer med ferskvann, og salt skal tilsettes fra big-bags.

–          Utbyggingskostnad på 700 millioner NOK.