Blikk på rot-årsakene til dødelighet

Det snakkes for tida, med rette, om den høye dødeligheten hos oppdrettslaksen. (KRONIKK)

Forvaltningsorgan, politikere, forskere, bransjeorganisasjoner, leverandører, dyrevernorganisasjoner, ulike NGO’er og oppdrettere. Alle er de opptatt av nettopp det; dødeligheten.

Det lages grafer med mange farger. Det utvikles velferdsindikatorer, måleinstrumenter og forskes på årsakssammenhenger. Det diskuteres om det heter svinn eller dødelighet. Vi snakker om smerte og lidelse og noen mener at indikatorer for vekst må inn i trafikklysordningen. Enkelte metoder for behandling mot lakselus fremheves som spesielt negative, og noen mener at næringa er uetisk og produksjonsplanlegger med utgang. Altså svinn eller dødelighet. Diskusjonene og debattene er polarisert og bidragsyterne i fløyene har egne agendaer.

Jeg velger å tro at de fleste som engasjerer seg i temaet vil denne næringa vel, og ønsker å bidra til at lakseoppdrett videreføres som ei langsiktig og bærekraftig næring. Noe annet vil forundre. For å få det til er vi avhengig av et utvidet felleskap med engasjerte og løsningsorienterte bidragsytere. Vi må prøve å unngå å bli drevet inn i polariserte debatter og heller bruke våre ressurser på rot-årsakene for å finne de helhetlige og gode løsningene.

Ulike metoder, men fortsatt for høy dødelighet

Så hva er rot-årsakene til den høye dødeligheten? Den mest opplagte årsaken er dødeligheten knyttet til behandling mot ektoparasitten lakselus, men det er ikke behandlingen i seg selv som er rot-årsaken.

Det er en kjensgjerning at vår matproduserende næring til havs ikke lenger har potensielle legemidler mot parasitter, slik landbruksnæringen har. Vi har derfor vært nødt til å utvikle medisinfrie metoder for å kontrollere lakselus. Etterspørselen etter slike tiltak er så stor at det har utviklet seg ei litt uvanlig næring for å håndtere parasitten.

Denne delen av næringa består ikke av helsefolk og legemiddelprodusenter, men av ingeniører og mekanisk industri. Det er etter hvert blitt en stor industri, med milliardomsetning. Med slike økonomiske drivere ble også industri-starten trøblete, med produksjon av dårlige teknologiske innretninger som skadet fisken.

Oppdretter var misfornøyd, og Mattilsynet fulgte opp med større fokus på disse tiltakene. Heldigvis har dette bedret seg. Vi har i dag flere metoder som både virker effektivt mot lakselus og er mer skånsomme mot fisken. Men fortsatt er dødeligheten knyttet til disse metodene for høy.

Vi må alle stille krav

Det må ikke være tvil om at for oppdretteren er det et stort ønske å få redusert dødeligheten. Ikke bare i perspektivet dyreetikk og velferd, men det er rett og slett dårlig økonomi når fremfôret laks dør og ikke kan brukes til mat. Så hvordan skal vi gripe dette an? Jeg tror at vi må inn i detaljene i all håndtering av fisk, bruke «beslutningstreet», gjennomføre risikoanalyser og etablere prosedyrer og rutiner som sikrer at vi har kontroll på alle de kritiske kontrollpunktene.

Det er i detaljene djevelen sitter og det er også der vi finner rot-årsaken. Folkene våre må kunne håndverket og være dedikert til jobben. Ha kontroll på trengning og oksygen. Det er ikke bare metoden som kan være tøff for fisken. Mange ganger er det nettopp ikke metoden, men det som skjer i forkant av prosessen. SinkabergHansen har vært så heldige og inngått avtale med et tradisjonelt fiskerifirma til å kjøre våre avlusningslektere.

Vår høysesong er deres lavsesong. Det å observere hvordan de håndterer fisken under trenging og gjennom behandlingsenheten i samspill med oss er imponerende. Hvis vi vil ha redusert dødelighet må vi stille krav. Stille krav til leverandørene av pumpesystemer, av spyleenheter og andre teknologiske innretninger, og kreve at de setter fiskevelferd minst like høyt som effekt av metoden. Stille krav til våre helsefolk at vi behandler fisk som tåler håndtering og at våre leverandører av rogn og smolt produserer sterke fiskegrupper som lar seg håndtere.

Bidragsyterne i hele kjeden må samarbeide bedre og komme seg enda oftere ut til kysten og på merdkanten. Det er gjennom å se og oppleve sammen med de som arbeider med fisken hver dag at du finner løsningene. Rot-årsakene må hver og en av oss lete etter – der vi er. Og hver for oss i fellesskap ta det ansvaret vi har for fisken og dens velferd.

Av Bjørn Gillund, kvalitetssjef SinkabergHansen

Det er i detaljene djevelen sitter!

Ny kontrakt med Sølvtrans

I oktober 2021 vil Sølvtrans levere en av sine hittil største og mest avanserte brønnbåter til Trøndelag. «Ronja Nærøysund» på 4.000 kubikkmeter vil ikke bare løfte den operasjonelle kapasiteten, men blir også et vannskille for rekruttering og utdanning av sjøfolk regionen.

Nybygget er det tredje som skal inn i kontrakt med Emilsen Fisk og SinkabergHansen; gjennom det felles selskapet SBH Emilsen Akvamiljø (SEA) og OMS (Oppdretternes Miljøservice AS). «Ronja Nærøysund» får vesentlig høyere brønnkapasitet enn dagens «Ronja Ocean» (3.200 kubikkmeter) og «Ronja Explorer» (2.500 kubikkmeter) og blir et sentralt verktøy for å ivareta fiskevelferd og fiskehelse.

– Fruktbart samarbeid
Det viktigste med «Nærøysund» blir å sikre produksjonskapasiteten i selskapene, ved at forebygging og behandling kan utføres når behovet er der. I dagens driftsbilde står dette sentralt for fortsatt verdiskaping og bærekraft.

– Samarbeidet med Sølvtrans har vært meget godt over tid. Vi verdsetter kompetansen i rederiet og at det leveres et fartøy spekket med det mest moderne utstyret. Vi produserer og henter mat i havet og våre fjorder, og trenger kvalitetene som kan løse framtidas utfordringer, framholder styreleder Finn W. Sinkaberg i SEA.

Også et vannskille for rekruttering i regionen!

Handler og rekrutterer lokalt
For både verdens største brønnbåtselskap og de to sjømatselskapene betyr verdiskaping lokalt mye. Sølvtrans bygger sine båter i Norge, samt kjøper tjenester og utstyr av norske leverandører. I driftsfasen vil «Nærøysund» alene ha en besetning på i størrelsesorden 16 personer, og totalt blir det om lag 50 sjøfolk tilknyttet de tre aktuelle brønnbåtene. For ytterligere å styrke regional kompetanse og rekruttering er derfor samarbeid med blant annet Ytre Namdal fagskole innledet.

– Vi er i vekst og Sølvtrans ønsker også i fortsettelsen å rekruttere fra dette området. Vår erfaring er tilfang av gode fagfolk med både tilhørighet og ikke minst nyttig kunnskap om regionen.  Samlet har vi om lag 270 seilende, 29 lærlinger og 10 kadetter – og samspill med så vel næringsaktører som utdanningsmiljøet blir viktig når vi skal bemanne opp nye fartøy, sier kommunikasjonssjef Harald Tom Nesvik i rederiet.

Interessert i mulig jobb i Sølvtrans? Klikk HER

 

Verdiskaping lokalt betyr mye for de tre involverte selskapene

AS Viplast investerer på Marøya

37 år etter at grenda Garstad fikk sin hjørnesteinsbedrift, flytter Viplast inn hos sin største kunde – SinkabergHansen.  Med produktet, som består av 98 prosent luft, følger en 15-årskontrakt og investering på 75 millioner kroner.

Nå vel et år før den nye emballasjefabrikken skal starte opp på Marøya er kontrakten klar. Ved inngangen av 2022 vil AS Viplast gjøre knappe halvparten av sin totale produksjon i et helt nytt anlegg på stedet hvor laksen losses.

Vegg i vegg med nye Laksefabrikken vil daglig om lag 20.000 kasser og tilhørende lokk kunne produseres. Fram til det nye anlegget står klart, må emballasje fortsatt fraktes landeveien til Marøya. Siden 1984 har logistikken vært slik, og med dagens produksjon hos SinkabergHansen gir det daglig om lag 12 transporter tur/retur.

Miljø og leveringssikkerhet
Styreleder Svein Ivar Larsen i Viplast er glad for kontrakten som er frukt av lang tids prosess mellom partene. Avtalen gjelder produksjon i 15 år fram til 2037 – og med opsjon på forlengelse i perioder over fem år.

AS Viplast vil investere om lag 75 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr. Dette skal plasseres i de ombygde og klargjorte lokalene selskapet skal leie av SinkabergHansen.

– Med produksjonen i nye Laksefabrikken er dette en riktig løsning. At et produkt som består av 98 prosent luft skal kjøres tre mil etter landevegen blir urasjonelt når emballasjen kan lages vegg i vegg. Dette vil spare kostnader, miljø og gi leveringssikkerhet for begge parter, sier Svein Ivar Larsen.

Som i tillegg understreker at om lag 50 prosent av produksjonen på årlig 4,5 millioner kasser opprettholdes på Garstad.

Fem ansatte, to skift
Konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg verdsetter at tilknytningen til den lokale virksomheten nå blir ytterligere styrket.

– Helt siden Viplast midt på 80-tallet kom i gang har SinkabergHansen hatt et kundeforhold til Garstad. I lys av stadig høyere slaktevolum, vil det naturlige være å produsere emballasje direkte ved slakteri og videreforedling. Og vi er veldig fornøyde med løsningen som kommer, sier Sinkaberg.

Daglig leder Aksel Kirkeby-Garstad i Viplast forteller at det er en effektiv maskinpark som skal etableres i dagens kjølerom ved den gamle fabrikken på Marøya.

– Etter nødvendig ombygging og klargjøring vil produksjonen ivaretas av fem Viplast-ansatte fordelt på to skift. I en normalsituasjon vil det være buffer på en dags produksjon ved Laksefabrikken. Det vil si om lag 20.000 kasser og lokk fra oppstart, og det er et bilde som vi forventer vil utvikle seg i takt med forventet mer laks og større volum ved fabrikken, sier Aksel Kirkeby-Garstad.

Med et produkt som består av 98 prosent luft er dette naturlig utvikling!

En serie lukkede merder på gang

Bærekraftig produksjon og lokal ringvirkning. Onsdag ble en spesiell last losset hos Rørvik Marina: Stålet til den første av totalt fem lukkede merder.

Nær 30 element som skal monteres sammen til en solid 16-kantet flytekrage. Omkrets 120 meter. Det er en omfattende (sveise)jobb som vil pågå i vel sju uker fram mot jul. Innsatsen vil gi hoveddelen av en lukket merd; den første i en serie på i alt fem.

Prosjektet med en hel lokalitet med lukkede merder er en betydelig investering for SinkabergHansen. At smolten i første del av sin sjøfase skal tilbys skjermede forhold uten påvirkning av lakselus vil være viktig og positivt for fiskevelferden.

Stort lukket volum
FiiZK er leverandør av merdene av typen Certus 15.000. Hver merd vil ha et lukket volum på om lag 16.000 kubikkmeter. Til hver enhet hører også fire 20 meter dype stigerør for vanninntak. Alle merdene får plattform for to 20 fots kontainere.

Den ene skal stå for produksjon av oksygen, mens den andre vil inneholde nødstrømsaggregat og rom for styresystemer/kontroll. Tanken er også å koble landstrøm til hele lokaliteten. Derfor vil en av merdene også utrustes med en ekstra plattform for kontainer med høyspent transformator.

Fire nye fram mot påske
I perioden fra jul og fram til påske vil de øvrige fire flytekragene sammenstilles. Også det ved montasjeområdet på Marøystranda. Installasjon av de første merdene vil forhåpentligvis kunne starte noen uker før påske.

To leverandører i Nærøysund vil få omfattende leveranse til prosjektet. Rørvik Marina står for areal til montasje på Marøystranda, samt tilhørende løfteutstyr logistikk på montasjeplassen.  Videre leverer marinaen nødstrømsaggregat og kontainere. Elcom blir hovedleverandør for det elektriske opplegget; både montasje på merd og tilførsel av høyspent.

Lukket merd vil gi spesielt gode forhold i første del av sjøfasen